DEN HELLIGE HUSVASK: Skal man vaske sjøl eller la andre gjøre jobben? Bryr noen seg om mannen vasker, eller hva vaskehjelpa synes? Foto: Comaniciu Dan / Shutterstock / NTB Scanpix
DEN HELLIGE HUSVASK: Skal man vaske sjøl eller la andre gjøre jobben? Bryr noen seg om mannen vasker, eller hva vaskehjelpa synes? Foto: Comaniciu Dan / Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Bryr noen seg om vaskehjelpa?

Flere kvinnelige aviskommentatorer har lest Klassekampens vaskereportasje som uttrykk for upassende innblanding i kvinners privatliv.

Meninger

Tidlig på høsten 1973 ble Torunn Kristiansen, renholder ved Nationaltheatret, intervjuet i Dagbladet. Anledningen var at nyfeministbladet Sirene nettopp var lansert. Med ukebladinspirert innpakning skulle bladet rette fokus mot de problemene kvinner hadde felles i samfunnet. Kristiansen var regnet for å være midt i målgruppa og sammen med NRK-journalisten Astrid Brekken, som skulle redigere bladet, ble hun bedt om å vurdere første utgave.

Vaskehjelpa Kristiansen fortalte at hun i utgangspunktet opplevde hovedoppslaget med datidas store norske filmstjerne, Liv Ullmann, som provoserende. Selv om Ullmann var kvinne, og de to også var kolleger på Nationaltheatret, var hun først og fremst en som «hadde alt» og som hadde lite i en kvinnepolitisk sammenheng å gjøre.

Etter å ha lest intervjuet med Ullmann inne i bladet, hadde Kristiansen imidlertid oppdaget noe de to hadde felles - nemlig den konstante følelsen av å stadig skulle bli vurdert av, og måtte kokettere for, menn. Ifølge Brekken viste denne felles erfaringen av å være nedverdiget i møte med menn at det var behov for Sirene: «Det trengs ei arena som kan bygge bruer mellom kvinner» (Brekken i Dagbladet 7/9- 1973). Sirene ble umiddelbart en stor suksess, og hadde høye lesertall gjennom hele 1970-tallet.

Den fjerde uka i 2016 har det nærmest eksplodert en debatt om bruk av vaskehjelp i den norske offentligheten. Debatten ble satt i gang av en reportasje i Klassekampen 24. januar. Den økende tendensen til at lavtlønnede kvinner fra Øst-Europa vasker hus i Norge var tema for reportasjen, og avisas journalist Åse Brandvold beskrev godt kontrasten mellom den som vasker og de som tenker. «Lederne for landets største tenketanker er brennende opptatt av ulikhet. Det har de tid til på grunn av folk som rumenske Ana Maria Tatu», lød ingressen på den av noen utskjelte reportasjen som tok opp bruken av vaskehjelp hos tenketanklederne Kristin Clemet, Cathrine Sandnes og Marte Gerhardsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kontrastene i Brandsvolds reportasje fikk meg til å tenke på det over 40 år gamle intervjuet med Sirene-grunnleggeren Brekken og vaskehjelpen Kristiansen. Sirene ble til i ei tid da tenketanker ikke fantes. Kommentariatet eksisterte heller ikke. Men troen på at radikale medier og journalister kunne spille en selvstendig politisk rolle var voksende. Mens politikk tradisjonelt hadde vært betraktet som ensbetydende med det etablerte parlamentariske system, bidro kvinnebevegelsen og andre grasrotbevegelser på 1970-tallet til å fremme en idé om at samfunnet kunne endres ved at flere stemmer og erfaringer fikk komme til orde i offentligheten.

«Vil bygge bru mellom kvinner» var overskriften på intervjuet fra 1973. Det var illustrert med et bilde av de to kvinnene, smilende og med det nye bladet mellom seg. Der Kristiansen var en middelaldrende kvinne med praktisk kort hårfrisyre som så noe brydd ut i møte med fotografen, var Brekken ung og medievant, hadde tidsriktig langt hår og briller. Hun hadde stor tro på at Sirene ville gi kvinner makt over ordet og pennen. «Vi vil jo helst tro på demokratiet, og jeg har vanskelig for å fatte at næringslivet har all makt over våre daglige liv», svarte hun da Dagbladet spurte henne om hva som skulle til for å bedre kvinners stilling i samfunnet. Kristiansen var imidlertid skeptisk. Hun stilte seg tvilende til om mannssamfunnet ville endres bare fordi et par unge kvinner som sto langt fra henne «sa at det måtte det».

Intervjuet med vaskehjelpen og journalisten var et uttrykk for de målbærende tanken bak Sirene. Generelt mente de at det fantes for få offentlige skildringer av kvinners liv og hverdag, og at de som fantes ikke representerte kvinners erfaringer på en tilfredsstillende måte fordi de var formulert av menn. Synliggjøringen av kvinneerfaringer ville få bukt med kvinneundertrykking. Men samtidig måtte det bygges et erfarings- og tankefellesskap mellom kvinner hvor det ble bygd bru mellom forskjeller.

Til tross for at journalisten Brekken og hennes medsøstre på 1970-tallet banet veien for norske kvinner som vil mene og tenke i offentligheten, så viser dagens vaskedebatt at Kristiansen kanskje hadde rett i sin skepsis. Kontrasten mellom Dagbladets presentasjon av Sirenes perspektiv og ambisjoner i 1973 og vaskedebatten i 2016 forteller meg i hvert fall om betydelige historiske forandringer.

Klassekampens nevnte reportasje med erfaringene til vaskehjelpa Tatu har blant landets ledende kvinnelige kommentatorer og tenketanker fått kraftig kritikk for å være moralistisk og antifeministisk. Hvorfor hadde Klassekampen valgt å henge ut tre kvinnelige toppledere om deres (manglende) vaskevaner, og ikke for eksempel snakket med mennene deres om deres forhold til vasking? Det undret en tydelig indignert Cathrine Sandnes, i et motinnlegg i Klassekampen dagen etter oppslaget.

Sandnes mente vinklingen viste at Klassekampen «anser husarbeidet for å være en kvinneting». Hvorfor overså avisa at vaskehjelpen var en viktig forutsetning for likestilling i Norge i 2016? undret politisk kommentator i Bergens Tidende, Eirinn Eikefjord, i et innlegg der hun hevdet at fokuset var «venstremoralistisk». Også flere andre kvinnelige aviskommentatorer har lest Klassekampens vaskereportasje som uttrykk for upassende innblanding i kvinners privatliv.

I 2016 er landets kvinnelige meningsbærere ofte stolte av å løfte feministflagget. Men få synes å være interessert i hva renholderen synes om vaskedebatten. Det er heller ingen som tenker på henne når de snakker om feminisme.

Feminisme er å la damer som Cathrine Sandnes og Marte Gerhardsen få ta sin private likestillingskamp med mannen eller med lommeboka uten at noen andre kan mene noe om det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook