Tidlig på høsten 1973 ble Torunn Kristiansen, renholder ved Nationaltheatret, intervjuet i Dagbladet. Anledningen var at nyfeministbladet Sirene nettopp var lansert. Med ukebladinspirert innpakning skulle bladet rette fokus mot de problemene kvinner hadde felles i samfunnet. Kristiansen var regnet for å være midt i målgruppa og sammen med NRK-journalisten Astrid Brekken, som skulle redigere bladet, ble hun bedt om å vurdere første utgave.

Vaskehjelpa Kristiansen fortalte at hun i utgangspunktet opplevde hovedoppslaget med datidas store norske filmstjerne, Liv Ullmann, som provoserende. Selv om Ullmann var kvinne, og de to også var kolleger på Nationaltheatret, var hun først og fremst en som «hadde alt» og som hadde lite i en kvinnepolitisk sammenheng å gjøre.

Etter å ha lest intervjuet med Ullmann inne i bladet, hadde Kristiansen imidlertid oppdaget noe de to hadde felles - nemlig den konstante følelsen av å stadig skulle bli vurdert av, og måtte kokettere for, menn. Ifølge Brekken viste denne felles erfaringen av å være nedverdiget i møte med menn at det var behov for Sirene: «Det trengs ei arena som kan bygge bruer mellom kvinner» (Brekken i Dagbladet 7/9- 1973). Sirene ble umiddelbart en stor suksess, og hadde høye lesertall gjennom hele 1970-tallet.