DEBATT

Bryt med okkupasjonen

Norge er mot okkupasjonen av Palestina, men norske interesser bidrar til den.

Regjeringen følger ikke opp: Norge er et av få land i Europa som ikke fraråder sitt næringsliv å ha noe med de israelske bosettingene å gjøre, skriver Mette Nord og Liv Tørres. Foto: Benjamin A. Ward/ Dagbladet og Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix.
Regjeringen følger ikke opp: Norge er et av få land i Europa som ikke fraråder sitt næringsliv å ha noe med de israelske bosettingene å gjøre, skriver Mette Nord og Liv Tørres. Foto: Benjamin A. Ward/ Dagbladet og Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I dag lanserer vi rapporten «Farlige forbindelser II — norske bånd til den israelske okkupasjonen», som viser hvordan Norge bidrar til Israels okkupasjon av Palestina.

Siden Osloavtalen har hovedlinjen i Vestens politikk overfor Israel vært preget av «gulrot for fred». Gjennom å tilby Israel samarbeid på en rekke områder, derunder handelsavtaler med EU og EFTA, ville Vesten bidra til å fremme fredsforhandlingene og en løsning på konflikten med palestinerne. Likevel har man sett en stadig utbygging av okkupasjonen med økende israelsk bosetting på okkupert område. Og selv om freden ikke er i sikte, har Norge og andre land tonet ned sin folkerettslige forpliktelse til å motvirke aktiviteter som bidrar til okkupasjonen.

Samtidig som Norge og Europa har stått fast på at den folkerettsstridige okkupasjonen må avsluttes, har ukritisk økonomisk integrasjon med Israel skapt økonomiske og institusjonelle bånd som knytter oss til okkupasjonen og til de israelske bosettingene på okkupert område.

Siden Fagforbundet og Norsk Folkehjelp ga ut den første rapporten om norske bånd til den israelske okkupasjonen i 2012 har vi sett flere eksempler på at både norske myndigheter og selskaper på noen områder har fattet positive tiltak for å holde seg unna okkupasjonen. Givere til norske organisasjoner som bidrar økonomisk til bygging av bosettinger skal ikke lenger få skattefritak for sine gaver. Flere norske fond har ekskludert selskaper som bidrar til okkupasjonen. Det siste eksempelet er KLP som i juni 2015 utelukket Heidelberg Cement fra sin portefølje på grunn av selskapets virksomhet på okkupert område, der det driver steinbrudd og tar ut palestinske naturressurser på israelsk lisens. Og kampanjer i Norge har bidratt til at det internasjonale presset på selskaper som Sodastream, G4S og Veolia har blitt så stort at disse nå trekker sine virksomheter ut av okkupasjonen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer