Brytekamp på Sehesteds plass

Hvorfor har Trygve Hegnar med vitende og vilje kjøpt seg inn i en håpløs minoritetsposisjon i Gyldendal? Kanskje for moro skyld. Neppe for å skifte kjønn.

SÅ ER EN SKIKKELIG NORSK

aksjonærkamp i gang for fullt, denne gang i ærverdige Gyldendal. I utfordrerhjørnet sitter Trygve Hegnar. Milliardær, forlegger og redaktør. Matchvekta stopper på 24,5 prosent - en knapp fjerdedel av Gyldendals aksjer.

De aksjene kostet Hegnar 132 millioner tidligere i år.

I motsatt hjørne sitter ikke en, men to mann. Erik Must og Kjell Ulrichsen. I går ble det klart at de to har engasjert advokat for å holde Hegnar ute av Gyldendal-styret. Doldisene er samtrente etter mange år sammen i meklerfirmaet Fondsfinans, og har lenge vært ubestridte mestere i Gyldendal-aksjer. Til sammen tipper deres vekt på rundt 54 prosent - altså rent, ubestridt flertall. Og sjansene for at Hegnar skal klare å splitte de to siamesiske meklerne, er for alle praktiske formål null. Must og Ulrichsen, hvori opptatt alle barn og datterselskap, sitter med makta i Gyldendal. Så lenge de vil.

SÅ HVORFOR YPPER HEGNAR?

Hvorfor bruke 132 millioner på en fast plass i baksetet? Tja. Kanskje fordi han kan. Og fordi han vil. Og fordi han liker en god krangel. I flere år har Trygve Hegnar sittet pent og stille med noen hundre millioner i banken og høstet renter. Det er tryggest slik - men det er jo også dørgende kjedelig. Og når renta synker til simpelthen pinlig lavt nivå for en rentenist, blir det morsommere å lage noen sprell. Som for eksempel i bakgården til en god gammel uvenn som Erik Must, på selveste Sehesteds plass.

SOM KRANGEL

tegner denne riktig godt. Ikke siden Hegnar kjøpte seg opp i gamle Sjøfarten, og slik yppet med Fred. Olsen, hans fars gamle arbeidsgiver, har Hegnar kunnet se fram til liknende mulig fribryting i finansielt gjørmebad. I Sjøfarten spilte riktignok Fred. Olsens lag med høyere press: De nektet å godkjenne Hegnars aksjekjøp. Must & Ulrichsen slipper Hegnar lenger fram: Han får lov til å kjøpe aksjene, men vil han sitte i styret, må han dessverre skifte kjønn. For Must har fått slik sans for kvinnekvotering i år. Og vil Hegnar inn i styret i form av sitt eget testosteron-tunge selv, da blir det krig. Ingen må tro at en fjerdedel av aksjene sånn uten videre kvalifiserer til en plass i Gyldendals styre. Dette er tross alt kapitalisme, ikke demokrati.

Å HA HEGNAR I STYRET

i Gyldendal akkurat nå blir kulturpolitisk omtrent som å ha Carl I. Hagen i programkomiteen til SV. Gyldendal slåss, sammen med sin siamesiske tvilling på Sehesteds plass, Aschehoug, for å redde bransjeavtalen i bokbransjen. Den bransjeavtalen er Trygve Hegnar imot. Han er langt mer enig med Sindre Guldvog i Cappelen.

MEN DETTE DREIER

seg kanskje like mye om millionmakt og revir-ypping som kulturpolitikk. Når nå Must og Ulrichsen kontrollerer 54 prosent og Hegnar 24,5, gjenstår 22,5 prosent å slåss om. Sjefen i Gyldendal, Geir Mork, eier selv en prosent av disse, Gyldendal sitter på to. Neste mål for kamphanene kan være enten to tredeler til Must & Co., eller en tredel til Hegnar. Da ville han kunne blokkere: I dagens sits kan han jo bare kjefte fra baksetet. Eller også på lederplass i Finansavisen, selvsagt.

MAJORITETSMAKTEN

i Gyldendal har funnet ut at redaktører, det er farlig det. Slik begrunnes styreplassnektingen. Og Hegnar befinner seg igjen i outsiderrollen. Der trives han nok. Og når han er ferdig med å krangle, regner han med å selge billig kjøpte aksjer med gevinst. Slik kan man også få moro ut av penga - hvis man først sitter med mer enn en milliard av dem. Gongongen for første omgang går 3. desember. Da holder Gyldendal sin absolutt ekstraordinære generalforsamling.

MUST
HEGNAR mot...