Aktivister på Maidan-plassen fredag. Foto: Sergei Supinsky / AFP / NTB Scanpix
Aktivister på Maidan-plassen fredag. Foto: Sergei Supinsky / AFP / NTB ScanpixVis mer

Brytningstid i grenseland

Konflikten i Ukraina står ikke mellom øst og vest, men mellom folket og en gjennomkorrupt elite.

Meninger

Onsdag morgen krevde demonstrasjonene i Ukraina sine første ofre: Sergej Nigojan (21) og Mikhail Zjiznevskij (25), som begge ble skutt og drept.

Ukraina har vært preget av omfattende demonstrasjoner mot regimet til president Viktor Janukovitsj, etter at han i tolvte time besluttet å hoppe av en samarbeidsavtale med EU, og isteden søke tettere samarbeid med Russland. Bakgrunnene til ofrene er betegnende for den uhyre kompliserte situasjonen som nå utspiller seg i landet. De var to unge menn, hvis oppvekst og endelikt utspilte seg i kryssilden mellom øst og vest.

Som ung kom armeneren Nigojan til Dnepropetrovsk, øst i den russisktalende delen av Ukraina. Nigojan flyttet sammen med familien sin, som flyktet fra den omstridte armenske enklaven Nagorno-Karabakh, som ligger innenfor den tidligere Sovjet-republikken Aserbajdsjan. I likhet med Ukraina er Armenia også en tidligere Sovjet-republikk, og i likhet med regjeringen i Kiev har myndighetene i Jerevan hoppet av en fremtidig samarbeidsavtale med EU til fordel for Russland. Men Nigojan var imot samarbeid med Russland, og han hadde vært et fast innslag blant demonstrantene på Euromajdan, som er ukrainsk for «Europaplassen». En video på YouTube viser Nigojan på plassen mens han deklamerer diktet «Kaukasus» av Ukrainas nasjonalskald, Taras Sjevtsjenko, om tsjerkessernes langvarige kamp mot Det russiske imperiet (krigen varte i 101 år). Zjiznevskij flyttet på sin side fra Hviterussland til Ukraina, hvor han ble med i den militante nasjonalistgruppen UNA-UNSO, som har sterkt motsatt seg russisk innflytelse over Ukraina.

På overflaten er historien om Ukraina, som betyr «grenselandet», nettopp en historie om øst mot vest. Valget står mellom en samarbeidsavtale med den Europeiske Union, og opptak i Vladimir Putins «Eurasiatiske Union», sammen med Hviterussland og Kasakhstan.

Men det vanlige bildet av Ukraina som delt i to, og at krisen er forårsaket av et russisktalende, pro-russisk øst, som står mot et ukrainskspråklig, pro-europeisk vest, er likevel for enkelt. Konflikten i Ukraina er først og fremst et oppgjør mellom befolkningen og en gjennomkorrupt elite. I en nylig spørreundersøkelse, utført av International Foundation for Electoral Systems, oppga 87 prosent av de spurte at de var misfornøyde med den økonomiske situasjonen i Ukraina. 79 prosent sa de var misfornøyde med den politiske situasjonen i landet, som Transparency International nylig kåret til Europas mest korrupte.

 Videre er ikke øst-vest skillet så klart som det en gang var. Meningsmålinger har lenge vist en økende oppslutning om integrasjon med EU. En undersøkelse fra oktober, utført av Gfk, viste at tre ganger så mange ukrainere støttet samarbeidsavtalen med EU, som de som støttet union med Putin. En annen undersøkelse fra november, utført av IFAK Ukraine, viste at 58 prosent av ukrainere mente at Ukraina burde bli med i EU. 50 prosent av ukrainere i syd og øst, som begge tradisjonelt har vært pro-russiske områder, støttet integrasjon med EU.

Skillet går snarere mellom aldersgrupper. I nok en spørreundersøkelse, utført av Kyiv International Institute of Sociology, var yngre ukrainere generelt for samarbeid med EU, mens den eldre generasjonen var generelt for samarbeid med Russland.

Få levner Janukovitsj noen sjanse ved et fritt presidentvalg — noe som i seg selv er svært lite sannsynlig, gitt den siste tids innskrenking av ytrings- og forsamlingsfriheten i Ukraina. Men selv om slaget nå står i gatene, ligger kimen til konflikten på elitenivå. Også her står det klassiske øst-vest-skillet for fall. Siden Janukovitsj kom til makten i 2010, har han bygd opp et kleptokrati, hvor han har konsentrert økonomisk og politisk makt inn i hendene til sine nærmeste. Denne gruppen, kalt «Familien», inkluderer også Janukovitsj sine faktiske familiemedlemmer, herunder hans to sønner ?leksandr og Viktor junior. Janukovitsj-slekten har sitt opphav i de russiskspråklige industriområdene i øst. Og det er her presidenten har sine lyssky forretningsforbindelser, selv om han stadig benekter de mange korrupsjonsanklagene som rettes mot ham.

Etter parlamentsvalget i 2012, innsatte Janukovitsj sine meningsfeller i de fleste nøkkelposisjoner i myndighetsapparatet (Det er for øvrig interessant å merke seg at Janukovitsj ble støttet av sin tidligere erkefiende, Viktor Jusjtsjenko, under presidentvalget i 2010. Jusjtsjenko er den tidligere presidenten i Ukraina, og lederen for den pro-vestlige «Oransjerevolusjonen» i 2004, hvor Janukovitsj ble tvunget til å trekke seg, grunnet valgfusk). Som følge av omrokkeringen på toppen, og bruddet med EU, har Janukovitsj brutt freden med flere av Ukrainas mektigste oligarker. Blant disse er stålmagnatene Viktor Pintsjuk og Rinat Akhmetov, to av Ukrainas mektigste menn. Begge disse har bygd sine formuer i det russiskspråklige øst, og begge har vært regnet som støttespillere av Janukovitsj. Likevel har begge ytret sin støtte til EU-samarbeid, og til demonstrantene på Europaplassen i Kiev. Oligarkene kontrollerer mye av ukrainsk media, som har flittig dekket oppstanden på Europaplassen.

Mange av oligarkene er erkefiender. Men nød lærer naken milliardær å spinne. Etter Janukovitsj sitt kupp på hjemmebane, samt hans heksejakt på meningsmotstandere som tidligere statsminister Julia Timosjenko, er de tidligere så selvtilfredse oligarkene blitt nervøse. Det tenkelig at de ønsker å sikre sine formuer ved knytte tettere bånd med EU. Å gå i strupen på hele den vestlige verden, som Janukovitsj nå gjør, er heller ikke bra for omsetningen, og særlig ikke hvis EU, mot formodning, skulle vedta sanksjoner mot Ukraina.

For mange russere og ukrainere er de to nabolandene uatskillelige. Ukraina er Russlands vugge. Likevel mener russere flest at den havarerte samarbeidsavtalen mellom Ukraina og EU er et internt anliggende, som ikke angår myndighetene i Moskva, ifølge en undersøkelse utført av det russiske Levada-senteret. Russiske opposisjonsledere som Aleksej Navalnyj, Boris Nemtsov, samt den tidligere russiske statsministeren Mikhail Kasianov, har alle gitt sin uforbeholdne støtte til «sine brødre og søstre i Ukraina», og til deres ønske om integrasjon med EU. Blant EU-landene er det imidlertid mer delt. Polen, Sverige og de Baltiske landene har vært for samarbeid med Ukraina, mens Frankrike og Tyskland har vært mer lunkne. Sistnevnte har nok trøbbel på hjemmebane, og Berlin ønsker ingen sanksjoner av Janukovitsj, noe som ble reflektert i den tannløse støtteerklæringen til demonstrantene i Kiev, som EU-landene publiserte for noen dager siden. Russland er veldig opptatt av Ukraina, Ukraina er veldig opptatt av EU, mens EU har nok med seg selv.

Men drapene på onsdag, og Janukovitsj sitt forsøk på å kvele opposisjonen, viser at situasjonen i grenselandet i øst er blitt såpass alvorlig, at den er umulig å overse, også i vest.

Kilde: Undersøkelser er delvis hentet fra Thoburn & Pifer (2013)/The Brookings Institution

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.