ØKER KLASSESKILLET:  BSU-orrdningen er regressiv — den omfordeler fra fattig til rik, skriver doktorgradsstipendiatene fra UiO. Foto: NTB scanpix
ØKER KLASSESKILLET: BSU-orrdningen er regressiv — den omfordeler fra fattig til rik, skriver doktorgradsstipendiatene fra UiO. Foto: NTB scanpix Vis mer

BSU-ordningen bør avvikles

Den representerer en lite effektiv næringspolitikk og øker klasseskillet blant unge.

Meninger

I Dagbladet den 14. juli kritiseres regjeringen for å ikke gjøre nok for å hjelpe unge inn på et overopphetet boligmarked. Regjeringen svarer at de blant annet har styrket boligsparing for ungdom (BSU) for å hjelpe unge. Data fra 2009 viser at det er særdeles dårlig omfordelingspolitikk.

BSU-ordningen har siden 2003 gitt unge skattefradrag for boligsparing. At boligmarkedet ekskluderer mange unge er riktig, men å øke BSU-rammen for å «hjelpe flere unge inn på boligmarkedet» er kontraproduktivt. De framsettes heller ikke data for å underbygge påstanden om at BSU-ordningen hjelper de unge som faktisk sliter med egenkapitalkrav inn på boligmarkedet.

BSU-sparing registreres i selvangivelsen. Fra SSB originale BSU-data fra 2009 finner vi tydelige, strukturelle forskjeller på hvem som nyter godt av ordningen. Av en million nordmenn mellom 18 og 33 år, sparte 30 prosent i BSU i 2009. Men, deles de sparende opp i fire like store grupper basert på foreldres inntekt, finner vi at kun 18 prosent av de med foreldre med samlet inntekt under 200 000 kroner sparte, mens 37 prosent av de med foreldre med en samlet inntekt over 800 000 gjorde det samme.

For dem som maksimerte BSU-sparing er trenden sterkere - det er også denne gruppa som vil dra nytte av økt BSU-ramme. Mens under 8 prosent av de med lav foreldreinntekt sparte maksimalt, gjorde nesten 18 prosent av de fra familier med høy inntekt det samme. Konsekvensen er at kjøpekraften til ungdom fra velstående familier styrkes relativt til ungdom fra trangere kår.

Bildet er det samme om man ser på foreldres utdanning: Unge med høyt utdannede og velstående foreldre drar overlegent mest nytte av BSU. Ordningen er altså regressiv - den omfordeler fra fattig til rik. De som i utgangspunktet evner å spare til bolig, får en ytterligere fordel. Paradoksalt nok gjør BSU-ordningen det vanskeligere å komme inn på boligmarkedet for de uten foreldrebistand. Økt spareramme vil bare forsterke skjevhetene.

BSU-ordningen er en del av en særnorsk boligpolitikk. Sammen skattefradrag på lånerenter og meget lav likningsverdi på bolig fører ordningen til overinvestering i bolig på bekostning av investering i produktive næringer. Sagt med høyresidens språk: Det er uklart hvilken markedssvikt ytterligere subsidiert boligsparing korrigerer. BSU-ordningen bør avvikles. Den representerer en lite effektiv næringspolitikk og øker klasseskillet blant unge.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook