BU-litteraturens musketerer

LITTERATUR: Debatten om barne- og ungdomslitteraturens redaktører og ikke minst redaktørenes kjønn, har flyttet seg fra Aftenposten til Dagbladet. Per O. Kaldestad, Dag Larsen og undertegnedes innlegg i Aftenposten kom som en reaksjon fordi de tre relativt nye mannlige redaktører på Aschehoug, Gyldendal B&U og Damm tilsynelatende ikke anerkjente den innsatsen de kvinnelige redaktørene i barnebokredaksjonene har gjort gjennom en årrekke. Derfor er det er hyggelig å lese Steffen Sørums og John Erik Rileys innlegg i Dagbladet 19. juni hvor de modererer og utdyper sine synspunkter og går inn på hva BU-litteraturens innhold bør være.

LIKEVEL SAVNER jeg noe. «Hvordan skaper og opprettholder vi gode lesere i Norden? Hva slags litteratur trengs? Hva er det som mangler?» skriver Sørum/Riley. Svaret de kommer med er at barn liker action, og at alt er likt og likevel forskjellig. Begge deler er helt riktig, men er det noe nytt dette, da? Og hvor blir det av visjonene, hvor blir det av deres tanker om den nyskapende litteraturen?Norsk litteratur for barn og unge er antakelig den minst nusselige i verden (ved siden av den svenske). Det kan vi takke åpne, dyktige og vidsynte redaktører for. De har gjennom mange år bygget opp BU-litteraturen og mange gode forfatterskap. At disse redaktørene i tillegg er kvinner forringer ikke innsatsen, heller ikke at de har hatt øye for gode mannlige forfatterskap.Vi skal ikke glemme at det er forfatterne som skriver bøkene, og at det er forfatterne som setter den litterære dagsorden. Redaktørene videreutvikler manus og hjelper til å bygge opp forfatterskapet. Redaktørene må altså ta tak i de manus som tilbys, eller eventuelt ønske seg manus om bestemte emner/tema. Om de får det de ønsker, er helt opp til den enkelte forfatter. Og forfatterne «går» gjerne etter de gode redaktørene.

VI FORFATTERE ønsker oss en redaktør som vi kan samarbeide med om å løfte teksten vår videre, utvikle det gode språket, det gode innholdet, og et forlag som markedsfører bøkene på en god måte ut til publikum. Da er det i og for seg likegyldig om redaktøren er mann eller kvinne. Det er profesjonalitet som teller.

HVA SLAGS LITTERATUR trenges for å nå de unge leserne? spør Riley/Sørum. Jeg tror svaret er: mangfold. Vi trenger action, realistisk litteratur, fantasy og poesi. De unge leserne er like ulike som de voksne. Her trengs litt av hvert. Og her trengs visjoner: Hva med litteratur for og på nye medier som lyd, nett og mobil? Hva med nyskapende og sjangeroverskridende litteratur? Hva med språk og form? Og hva med nye grep i markedsføring av litteraturen?Det er mye å ta tak i for yngre og idérike redaktører. Men sorry gutta - det er ikke nok å bare være mann!