DEBATT

Buddhisme og andre voldelige religioner

Det vestlige blikket på øst gjør oss blinde for nyanser i religiøse konflikter.

ANERKJENNES IKKE: Demonstranter fra en rekke islamske politiske partier marsjerer i protest mot drap på muslimer fra Rohingya-minoriteten i Myanmar (også kjent som Burma) i november i fjor. Myndighetene i Myanmar anerkjenner ikke Rohingyaene som borgere, selv om de har bodd i landet i generasjoner. Forfølgelsen av folkegruppen, blant annet fra buddhistiske ekstremister, har eskalert de siste årene. Foto: AP
ANERKJENNES IKKE: Demonstranter fra en rekke islamske politiske partier marsjerer i protest mot drap på muslimer fra Rohingya-minoriteten i Myanmar (også kjent som Burma) i november i fjor. Myndighetene i Myanmar anerkjenner ikke Rohingyaene som borgere, selv om de har bodd i landet i generasjoner. Forfølgelsen av folkegruppen, blant annet fra buddhistiske ekstremister, har eskalert de siste årene. Foto: AP Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Mange ble overrasket da Dalai Lama i 2011 uttrykte støtte til drapet på Osama Bin Laden. Vestlige fantasiforestillinger om en totalpasifistisk religion passet ikke med et sånt utspill.

Allerede tidlig i kolonialismen utviklet europeere stor respekt for buddhismen. Den var gjenkjennbar med sin klosterkultur, sin religionsstifter og sine dogmer. I motsetning til den rotete hinduismen – uoversiktlig, folkelig og full av overtro.

Flere har riktignok registrert den økende volden mot muslimer i buddhistiske Myamar. I 2013 oppildnet munker til opptøyer og drap av muslimer. Det kan bortforklares med at muslimene startet, samt et globalt trusselbilde av islamistisk terror, men tendensen er ikke ny: Allerede på 1930-tallet ble nasjonalistiske buddhistmunker i Burma beryktet etter å ha drept fremmede.

Den voldelige buddhismen får utfolde seg i mye større skala på Sri Lanka. Til grunn for konflikten ligger konstitusjonen fra 1952, hvor det står: ”Sri Lanka skal gi buddhismen forrang, i overensstemmelse med dette er det statens forpliktelse å fostre Buddhas lære.” Den tamilske minoriteten, primært hinduistisk og kristen, protesterte mot at singalesiske buddhister skulle ha definisjonsmakt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer