TO GANGER SJUENDE FAR: Knut Arild Hareide (KrF) og Carl I. Hagen (Frp) i den muntlige spørretimen forrige uke. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
TO GANGER SJUENDE FAR: Knut Arild Hareide (KrF) og Carl I. Hagen (Frp) i den muntlige spørretimen forrige uke. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

350-kronersgrensa:

Budsjettfloken som burde vært løst

Det finnes bedre alternativer til 350-kronersgrensa for netthandel. Regjeringen må gjøre en innsats for å finne dem.

Leder

Etter en drøy måned i et KrF-indusert limbo, er prosessen med å lande neste års statsbudsjett i gang igjen for fullt. På fredag la det nyfrelste høyrepartiet fram sitt alternative statsbudsjett. Og som en forsmak på regjeringsforhandlingene partiene skal inn i seinere i år, startet budsjettforhandlingene mellom Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre, Venstre og Frp lørdag.

Men det var lite som skrek høyreparti av det alternative budsjettforslaget KrF la fram fredag. På ønskelista sto høyere skatter og større offentlige utgifter. Til sammen ønsker partiet å øke det samlede skatte- og avgiftstrykket med ni milliarder, sammenliknet med budsjettet dagens regjering la fram for en måned siden.

Partiet vil neppe hente fullt gjennomslag for alle skattehevingene de foreslår, vippeposisjon til tross. Men noe som igjen ligger an til å bli blant høstens stridsspørsmål er den såkalte 350-kronersgrensa for netthandel fra utlandet. Til Dagens Næringsliv forrige uke uttalte finanspolitisk talsperson Kjell Ingolf Ropstad at det blir en av partiets viktigste prioriteringer.

Regelen gir fritak fra moms og toll på varer som bestilles fra utlandet, så lenge verdien ikke overstiger 350 kroner. I regjeringens første statsbudsjett, for 2014, ble grensa hevet fra 200 kroner til 350 kroner. Til sammen koster fritaket den norske statskassa i underkant av én milliard kroner i året.

Siden grensa ble hevet i 2014 har de uheldige sidene ved avgiftsfritaket blitt tydeligere og tydeligere. Det som da var en konkurranseulempe for norsk varehandel har blitt forsterket, og nye segmenter har sett sitt snitt til å utnytte netthandelens muligheter. Ikke minst har vi sett en eksplosiv vekst i import av brus og sukkervarer fra utenlandske nettbutikker.

Regjeringen og finansminister Siv Jensen har likevel stått steilt imot å gjøre noe med ordningen. Et flertall i Stortinget anmodet tidligere i år regjeringen om å utrede en fjerning av grensa i forbindelse med statsbudsjettet. Den munnet ut i å avvente. Det er ikke godt nok.

Begrunnelsen for grensa er at fortollingen av varene innebærer kostnader, og for de billigste varene blir den relative prisen for høy. Det er en fornuftig bekymring, men tida er inne for å finne et alternativ til dagens forskjellsbehandling. Allerede i dag kan varer verdt mellom 350 og 3000 kroner fortolles fra sofaen. Det viser at det er mulig. Nå må regjeringen få opp farten med å finne en løsning.