Elsket og hatet. Store, raske og luksuriøse, men også viktige drivere av elbilrevolusjonen vi ser på norske veier. Med en akselerasjon som tar de raskeste av dem fra 0 til 100 på 3,1 sekunder, har bilmerket Tesla i såkalt «Ludicrous mode» sust fram til en framtredende plass i debatten om norsk klimapolitikk.

Denne framtredende plassen vil Tesla også inneha denne budsjetthøsten. Blant et av grepene regjeringen gjør i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 er å innføre det som har fått navnet «Tesla-skatten». Men regjeringen trenger Venstre og KrFs støtte for å få flertall for budsjettet, og begge har uttrykt motstand mot endringen.

«Tesla-skatten» er ikke en skatt på Teslaer, må det nevnes. Det er en delvis avvikling av fritaket fra engangsavgift for de aller tyngste elbilene. De over to tonn. Altså én av ti elbiler solgt første halvår i år. Og av disse er det i dag bare Tesla-modeller. Snart vil den også være en Mercedes-, Audi- og Jaguar-skatt, når deres tyngste utslippsfrie modeller om litt kommer på det norske markedet.

Det er heller ingen voldsom prisøkning forslaget innebærer. For en middels Tesla Model S blir engangsavgiften på litt over 9 000 kroner, i overkant av 1 prosent av dagens pris. For den tyngre Model X blir den en del høyere, nærmere bestemt over 70 000 for de fleste utgavene. Men det er fortsatt i underkant av 10 prosent av prisen, som ligger på mellom 700 og 900 tusen kroner.