HOVEDROLLE: Sven Nordin spiller William Wisting i Viaplay-serien «Wisting». Her fra da Dagbladet besøkte settet øst i Oslo i høst. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
HOVEDROLLE: Sven Nordin spiller William Wisting i Viaplay-serien «Wisting». Her fra da Dagbladet besøkte settet øst i Oslo i høst. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

«Wisting»:

- Budsjettsprekk, regissør sa opp, arbeidere forbanna over sein lønn

Det regjerte uro i kulissene til den kommende storserien «Wisting». Budsjettet ble sprengt i en tidlig fase, noe som krevde drastiske grep.

«Wisting» er en av Norges største tv-dramasatsinger noensinne. Budsjettet er i hundremillionerkronerklassen og har skuespiller Sven Nordin i hovedrollen som politietterforsker William Wisting, kjent fra krimbøkene til forfatter Jørn Lier Horst. TV-serien skal vises på TV3 og Viasat, og får etter planen premiere i april 2019.

Siden tidlig vinter har produksjonsselskapet Cinenord spilt inn serien i Oslo, i utlandet, samt i og rundt Larvik. Dagbladet kan i dag fortelle om en kaotisk innspillingsperiode preget av mangelfull planlegging og økonomisk rot.

INNSPILLING: Viaplay-serien «Wisting» ble hovedsaklig spilt inn i Larvik og i Oslo. Foto: Cinenord
INNSPILLING: Viaplay-serien «Wisting» ble hovedsaklig spilt inn i Larvik og i Oslo. Foto: Cinenord Vis mer

Flere hundre mennesker er involvert i innspillingen av «Wisting». Dagbladet har vært i kontakt med flere som er kritiske til hvordan produksjonsselskapet Cinenord har gjennomført produksjonen. Imidlertid er det ingen som ønsker eller tør å stå fram med navn, fordi film- og tv-bransjen baserer seg i stor grad på frilans- og prosjektjobbing. De er redde for å bli kjent som en som «plaprer» og dermed miste seinere oppdrag.

Dette er noe av det som skjedde underveis, og som får kritikk:

  • Et stort overforbruk førte til en enorm budsjettsprekk på et titall millioner kroner, som igjen ledet til kaotiske og uoversiktlige arbeidsforhold.
  • Produksjonsselskapet beskyldes for inkompetanse.
  • Arbeidere opplevde at fakturert lønn ikke ble utbetalt i tide.
  • Regissør, produsent, produksjonsleder og fotograf forlot prosjektet.

I september omtalte Dagbladet hvordan hele serien var dager unna å bli skrota, på grunn av økonomisk press som følge av streiken i film- og tv-bransjen.

Høstens streik har ikke vært det eneste skjæret i sjøen for «Wisting».

ETTERFORSKER: Sven Nordin i rollen som William Wisting. Foto: Cinenord
ETTERFORSKER: Sven Nordin i rollen som William Wisting. Foto: Cinenord Vis mer

- Kaotisk

«Produksjonen blødde penger og kostnadskontrollen var fraværende», sier en som jobbet på settet til Dagbladet.

Ifølge Dagbladets kilder skal budsjettsprekken på et tidspunkt ha vært på et titall millioner kroner. «Inkompetanse i produksjonsleddet», blir Dagbladet fortalt om overforbruket, som skjedde i innspillingens tidlige fase. Overskridelsene gjorde at det ikke var nok penger igjen til å fortsette slik som opprinnelig planlagt utover våren, sommeren og høsten.

Dette gikk også utover lønnsutbetalingen til filmarbeiderne, forteller lederen av Norsk Filmforbund.

- Det var en akutt krise i den første delen av innspillingen. Medlemmene våre fikk ikke betalt til avtalt tidspunkt. Cinenord hadde ikke penger til å gjøre opp når de skulle, sier forbundsleder Sverre Pedersen.

Fagforeningslederen opplevde innspillingen av «Wisting» fra utsida, via medlemmenes henvendelser.

- Den første tida virket uryddig og kaotisk. Det tror jeg de fleste, både på min og motpartens side, kan skrive under på. Nå har imidlertid alle fått betaling i henhold til avtale, sier Pedersen og legger til:

- Vi synes det er svært betenkelig at det regjerer en fryktkultur i bransjen. At folk opplever at det straffer seg med åpenhet om ting de opplever, er svært problematisk.

Nekter for inkompetanse

Når Dagbladet kontakter hovedprodusent og daglig leder i Cinenord, Silje Hopland Eik, med kritikk og påstander, erkjenner hun store budsjettoverskridelser. Grunnen var vanskelige værforhold, høye ambisjoner, et krevende manus, sykdom og streik, ikke inkompetanse, hevder Hopland Eik.

- Hvorfor så store budsjettoverskridelser? Har dere hatt inkompetent personell på sett?

- Nei, jeg synes vi har hatt en fantastisk stab som har levert hele veien. Vi møtte på uforutsette hendelser og utfordringer. Fordi vi ønsket å filme mens det var snø, fikk vi kort forberedelsestid. Sykdom i produksjonsledelsen, ekstreme vær- og snøforhold, samt streik blant filmarbeiderne, er noen av årsakene til at vi fikk en budsjettoverskridelse på 12 millioner kroner, skriver Hopland Eik i en e-post til Dagbladet.

- Store innsparinger

Hopland Eik forteller at Cinenord ikke opplever det som at de manglet penger til å fullføre «Wisting», fordi selskapet skaffet nye midler underveis.

Men som følge av overforbruk ble det likevel foretatt drastiske grep og endringer, både kunstneriske og praktiske.

- Vi forenklet og fortettet manus, filmet mindre på dyre locations, og gjorde store innsparinger i budsjettet. Episodene vi nå ser i klippen, er vi svært fornøyd med. Vi er stolte av at vi klarte å ri av stormen, og får hjem høy kvalitet til tross.

Det skal blant annet ha vært bemannings-, utstyrs- og hotellutgifter knyttet til innspillingen av episodene 1 til 5 i Larvik, som gjorde at prosjektet «blødde penger» i en tidlig fase, ifølge Dagbladets kilder. Offentlige selskapsopplysninger viser at Cinenord har over 330 ansatte i underbruket Wisting Productions AS.

FIKK IKKE BETALT: Flere medlemmer av Filmforbundet som jobbet på «Wisting» fikk ikke betalt i tide. Bruken av personene på dette bildet, er tilfeldig. Foto: Cinenord
FIKK IKKE BETALT: Flere medlemmer av Filmforbundet som jobbet på «Wisting» fikk ikke betalt i tide. Bruken av personene på dette bildet, er tilfeldig. Foto: Cinenord Vis mer

Billigere i Oslo

Etter hvert valgte Cinenord å fullføre arbeidet i Oslo, der store deler av bransjen bor. Hopland Eik nekter for at produksjonen «blødde penger» og at «kostnadskontrollen var fraværende», slik det er hevdet overfor Dagbladet.

- Dette er ikke riktig. Vi opplevde at første halvdel av produksjonen ble dyrere enn våre estimater, men nettopp fordi vi hadde god kostnadskontroll og rapportering, klarte vi å hente oss inn via besparelser og økt finansiering, sier hun og fortsetter:

- Vi valgte å filme litt mer i Oslo enn i Larvik i andre halvdel av produksjonen, da dette var mer kostnadseffektivt. Materialet vi ser i klippen ser virkelig bra ut, og de stedene vi endte opp med gir stor produksjonsverdi til serien.

Filmforbundets tillitsvalgt under innspillingen, sier til Dagbladet at de fikk mange henvendelser underveis om at lønn ikke var utbetalt. Frustrasjonen blant de ansatte på settet skal til tider ha vært stor og preget produksjonen.

- Dagbladet har pratet med Filmforbundet som forteller om at de fikk henvendelser om lønnsfakturaer som ikke ble utbetalt i tide av Cinenord?

- Alle lønninger ble betalt i tide. Noen få fakturaer med kort forfallstid ble betalt etter forfall, sier Hopland Eik.

Nøkkelpersonell slutta

Hele fire nøkkelpersoner forsvant fra settet i løpet av våren og sommeren: Fotograf Jon Gaute Espevold, produksjonsleder Bjørn Fjærestad, regissør Katarina Launing og produsent Terez Hollo-Klausen, er ikke lenger med i produksjonen.

Espevold, Fjærestad og Launing bekrefter overfor Dagbladet at de valgte å forlate «Wisting», men henviser videre til Cinenord for uttalelser. Hollo-Klausen er heller ikke lenger med, men ønsker ikke å uttale seg om hvorfor.

- Sluttet de grunnet overforbruket?

- Filmbransjen er basert på frilansere, som ofte betyr gjennomtrekk av stab, spesielt på et prosjekt som varte så lenge som «Wisting». Disse fire gjorde en god jobb for oss, men gikk etter hvert videre til andre prosjekter. Vi har hatt over 600 mennesker i arbeid på denne produksjonen, at fire stykker slutter er ikke uvanlig, mener Hopland Eik.

Godt over 20 millioner kroner av «Wisting»-budsjettet er offentlige midler, såkalt insentivtilskudd. Midlene er tildelt Cinenord tidligere i år via Norsk filminstitutt (NFI), som igjen er underlagt Kulturdepartementet.

Insentivmidler utbetales som momsrefusjon etter ferdig innspilling. For å oppnå et norsk rekordbudsjett på over 100 millioner kroner har Cinenord belånt garantien om utbetaling av midler. Det skjer gjennom det franske filmfinansieringsselskapet Natixis Coficiné, ifølge e-postkorrespondanse mellom Cinenord og NFI, som Dagbladet har fått innsyn i.

Økonomiske problemer

Økonomisk sett var ikke fjoråret et godt år for Cinenord. Dagens Næringsliv skrev tirsdag om «millionunderskudd og kredittkort-kluss» i selskapet. Cinenord har ifølge regnskapet for 2017 et negativt årsresultat på rundt sju millioner kroner. Underskuddet skyldes flere barnefilmer som har floppet de siste åra, ifølge daglig leder Silje Hopland Eiks uttalelser til DN.

Dagbladet har sett regnskapet. Det viser også at Cinenord har kortsiktig gjeld på 18 millioner kroner. Revisor kommenterer at det er stor usikkerhet knyttet til videre drift av selskapet. Revisor påpeker også at det mangler dokumentasjon for 520 000 kroner som er belastet kredittkort.

Daglig leder Silje Hopland Eik forteller til DN at «flybilletter og diverse innkjøp til produksjon er blitt gjort på firmakort som står i mitt navn, der har vi i ettertid hatt litt problemer med å få ryddet opp». Det arbeides med å dokumentere pengebruken, står det i regnskapet.

Enormt tilskudd

Cinenords serier «Wisting» og «Alt for Norge» ble i februar tildelt til sammen over 50 millioner kroner i insentivstøtte av Norsk filminstitutt.

- Cinenord har mottatt store offentlige summer fra filmfondet. Har dere kontroll på pengebruken? Og med tanke på saken i DN om underskudd og kredittkortrot, kan offentligheten stole på at Cinenord ivaretar tilskuddene på en ansvarlig måte?

- Vi har kontroll. Vi mottar ikke tilskudd fra NFI før vi kan vise til hva vi har faktisk brukt av penger i Norge. Ja, vi kan stoles på. «Wisting» produseres i et eget AS med sin egne lukkede økonomi, og vi leverer kostnadsrapporter hver uke til våre finansiører, og til forsikringsselskapet, som forsikrer produksjonen på vegne av finansiørene våre, sier Hopland Eik.