VELFERD KOSTER: «Et miljø for våre husdyr i samsvar med lovens formål må nødvendigvis øke utgiftene i næringen,» skriver artikkelforfatteren, og oppfordrer politikere og myndigheter til å ta ansvar. 
Arkivfoto: Torbjørn Berg
VELFERD KOSTER: «Et miljø for våre husdyr i samsvar med lovens formål må nødvendigvis øke utgiftene i næringen,» skriver artikkelforfatteren, og oppfordrer politikere og myndigheter til å ta ansvar. Arkivfoto: Torbjørn BergVis mer

Bukken og havresekken

Dyrevelferd (livskvalitet) en mer enn bare vern. Det forplikter, skriver artikkelforfatteren.

Dyrevelferd: Landbruks- og matdepartementet forvalter den relativt ferske dyrevelferdsloven. Statsråden skal påse at lovens siktemål blir etterlevd. «Lovens formål er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr gjennom regulering av menneskers aktiviteter overfor dyr», heter det i en formulering fra Universitetsforlagets kommentarutgave (Stenevik & Mejdell) til den gjeldende loven.

Dessuten framholder loven et prinsipp om at dyr har egenverdi. De har selvsagt også en økonomisk betydning som produksjonsenheter for den aktuelle næringsutøver.

Det hevdes at Norge har et strengt og framtidsrettet regelverk på dette området. Alene det faktum at betegnelsen dyrevernlov fra og med 2010 er erstattet med dyrevelferdslov innebærer en utvidelse av plikter og ansvar når det gjelder vår omgang med og behandling av dyr i sin alminnelighet. Velferd (livskvalitet) er nemlig mye mer enn bare vern. Det forplikter.

På den annen side skal departementet fremme landbrukets interesser i sin alminnelighet, heri inkludert lønnsomheten ved dagens husdyrhold, og sikre samfunnets behov for animalske og vegetabilske næringsmidler. Dette er en helt legitim og respektabel målsetting.

Problemet kommer til overflaten når kravene til dyrehold, ut fra respekt for dyr og dyrets egenverdi, skal knesettes med utgangspunkt i de konkrete bestemmelsene, og implementeres. Et miljø for våre husdyr i samsvar med lovens formål må nødvendigvis øke utgiftene i næringen. Noe som i neste omgang kan redusere det økonomiske utbyttet for husdyreieren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det burde være åpenbart for de fleste at reve- og minkoppdrettet ikke holder etiske mål. Burdriften i seg selv, og den mangel på fundamental livsutfoldelse den representerer, er nok den reelle årsaken til at pelsbransjen på sikt ikke vil kunne overleve.

Det er svært beklagelig at flertallet av Senterpartiets politikere ikke er villige til å innse det. Og det er ille at departementet og Mattilsynet ikke gjør noe med det. Sverige er pr. dags dato praktisk talt fritt for revefarmer, mens eksempelvis har Storbritannia forbud mot å holde dyr utelukkende for pelsens skyld. Pluss andre europeiske land som, helt eller delvis, har besluttet å kutte ut denne næringen, som Nederland og Sveits.

I samme åndedrag bør det seriøst vurderes å forby kutreneren, en strømførende bøyle på kuas rygg som skal hindre at dyret dropper avføringen inne i båsen. Innretningen skal lette arbeidet for melkeprodusentene. Dette hensynet er rimelig og sympatisk. Men det bør ikke gå på bekostning av dyrs velferd. Et sivilisert land som vårt bør avstå fra å bruke elektrisk strøm for å regulere en så basal atferd som tømming av tarmen. Både drektige kuer og dyr med mage/tarmlidelser er spesielt utsatt for å få støt når de skal gjøre sitt fornødne.

Vårt naboland i øst har for lengst innført forbud mot denne høyst kritikkverdige praksisen. Den svenske professor emeritus Ingvar Ekesbo brukte ordet tortur når han foreleste om denne form for tvangsmidler i storfeholdet.

Dyrevelferd koster penger. Men loven som omhandler dyrehold og dyrs velferd gjelder. Publikum forventer at politikere og myndigheter tar lovens intensjon og målsetting på alvor.

Toralf B. Metveit
Toralf B. Metveit Vis mer