FORSTÅR HVERANDRE: USAs nye utenriksminister Rex Tillerson sammen med Russlands president Vladimir Putin fra et bilde tatt i 2011 i Sotsji. Foto: AP / RIA Novosti, Alexei Druzhinin / NTB / Scanpix
FORSTÅR HVERANDRE: USAs nye utenriksminister Rex Tillerson sammen med Russlands president Vladimir Putin fra et bilde tatt i 2011 i Sotsji. Foto: AP / RIA Novosti, Alexei Druzhinin / NTB / ScanpixVis mer

Bukken som passer havresekken

Rex Tillerson er utenriksministeren som har tunge økonomiske interesser i at sanksjonene mot Russland heves.

Kommentar

Stol-leken om hvem som skal bli Donald Trumps utenriksminister er over. Vinneren er toppsjefen i ExxonMobil, Rex Tillerson (64). Han er en erfaren forretningsmann som har gått gradene i et stort multinasjonalt selskap, verdens femte største oljeselskap, og han er tildelt Ordenen for vennskap av den russiske presidenten Vladimir Putin. De to har gjennom mange møter over flere år trolig utviklet et personlig forhold. Russisk presse var begeistret da ryktene om at Tillerson skulle få jobben begynte å sirkulere i går.

Valget av Tillerson antyder en klar retning i hva som kommer til å bli Donald Trumps utenrikspolitikk på ett viktig politikkområde. Det meste tyder nå på at det er Trumps ambisjon å få et bedre forhold til Russland, og få slutt på sanksjonene mot landet på grunn av annekteringen av Krim-halvøya i mars 2014, og støtten til de pro-russiske opprørerne i Øst-Ukraina. En av de viktigste kontroversene i Trumps veldig kontroversielle valgkamp av-mystifiseres. Trump mente alvor da han på ullent vis sa at han ville vurdere å heve sanksjonene mot Russland på grunn av Krim.

Tillerson er rik uten å være styrtrik. De siste fire åra har han hatt en bonus-lønn på i overkant av 30 millioner dollar årlig. Han har en teknisk utdannelse fra University of Texas, og begynte i ExxonMobil i 1975. Han klatret i systemet, og ble toppsjef i 2006. Tillerson likner på resten av «Team-Trump» - slik vi så langt har sett dem - som enten forretningsfolk eller pensjonerte offiserer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men Tillerson skiller seg på en måte fra resten av Trumps lag. Han støttet ikke Trump i primærvalgkampen i vår. I stedet støttet han Jeb Bush, som med både en far og en bror som tidligere presidenter, var en tidlig favoritt til å bli republikanernes presidentkandidat. Likevel gir Trump Tillerson tillit i den kanskje aller viktigste jobben i Trump-administrasjonen.

Rex Tillerson har aldri hatt politiske verv, men som toppsjef for et stort internasjonalt selskap som har sloss for kontrakter over hele verden, vil det være galt å si at han ikke har diplomatisk erfaring. Han har erfaring i å omgås politiske ledere over hele verden. Mye av diplomatiet for å få i havn store kontrakter i oljeindustrien skjer i totalitære og halvtotalitære land der avtalene må sanksjoneres av de politiske lederne. Det er derfor naturlig at Tillerson flere ganger har møtt Putin.

I 2011 inngikk ExxonMobil en stor kontrakt for å lete etter olje i russisk Arktis. Men selskapet ble rammet av sanksjonene i 2014. Og det er særlig her Tillersons personlige interesser i ExxonMobil kommer inn. Hvis USA hever sanksjonene vil det etter alt å dømme gjøre aksjene i ExxonMobil mer verdifulle. Tillerson kan altså komme til å styre en politikk som vil fylle lommens hans med penger.

Slikt tar seg ikke godt ut i den senats-høringen Tillerson må gjennom for å bli godkjent som utenriksminister. Derfor har avisa Wall Street Journal antydet at Tillerson må kvitte seg med sine aksjer i ExxonMobil for å unngå mistanken om at han har personlige interesser av den politikken han vil føre.

På et viktig område - også for utenrikspolitikken - ser det ut til at Tillerson ikke følger sin sjef, Donald Trump. Alt tyder på at Tillerson ikke er en klima-skeptiker. Washington Post skriver at selskapet han har jobbet i hele livet anerkjente menneskeskapte klimaendringer som en realitet allerede i 1977. Selskapet fortsatte imidlertid lenge å argumenterte mot at klimaendringene var menneskeskapte, fordi det ville gå ut over forretningsdriften. ExxonMobil har i en erklæring sagt at det støtter klimamålene i Paris-avtalen, en avtale Trump har sagt han vil skrote. Tillerson har sagt at menneskeskapte kilmaendringer er «virkelige» og «alvorlige». Her ser han ut til å være på kollisjonskurs med sin sjef.

Et annet viktig spørsmål der Tillerson kan være uenig med sin sjef er når det gjelder frihandel. Som leder av et stort internasjonalt amerikansk selskap ville det være underlig å ikke være tilhenger av frihandel. Men vi vet ikke noe om Tillersons holdning til Kina, der Trump de siste dagene har skapt stor forvirring med sine Twitter-utspill.

Tillerson har vært en ivrig speider, nær sagt hele sitt liv, og ble til slutt leder av den amerikanske speiderbevegelsen. Det var under Tillersons ledelse den amerikanske speiderbevegelsen aksepterte medlemmer som er homoseksuelle.

Ting tyder på at Tillerson tross alt kan bidra med en dose alvor og seriøsitet til Donald Trumps utenrikspolitikk.