Bullet for My Valentine

Kjedsomhetens tyranni.

CD: Det er ikke alle som takler suksess like greit, Wales-kompaniet Bullet For My Valentine er et av dem. «The Poison» (2005) seilte elegant opp som britenes fullverdige alternativ til de amerikanske new wave-bandenes lett omsettelige metalcore. Noe som ga dem mengder med spalteplass og en tallrik fanbase. «Scream Aim Fire» er noe av et antiklimaks i så henseende. Der debuten boblet av lekenhet, sult og melodiøse energiutblåsninger, er oppfølgeren et sidrumpet og ultrakalkulert forsøk på å kjøpe seg inn hos mannen i gata. «Hearts Burst Into Fire» har mer til felles med flau puddelheavy enn samtidige metalhelter som Lamb of God og Killswitch Engage. «Waking the Demon» heter et av lyspunktene, men når dørene lukkes med den pinlig pompøse «Forever and Always», blir konklusjonen at gutta har et påtrengende behov for en reality check.