TØYSETE ROMVESEN: «Bumblebee» er en enkel barneversjon av Transformers-filmene, men har mer sjarm enn noen av de tidligere bråkefilmene i serien. Vis mer

Anmeldelse film «Bumblebee»

«Bumblebee» er den koseligste «Transformers»-filmen

Kanskje fordi den går tettere på barndommens lekeverden.

«Bumblebee»

4 1 6

Sci-fi/eventyr

Regi:

Travis Knight

Skuespillere:

Hailee Steinfeld, Jorge Lendeborg jr.

Premieredato:

4. januar 2019

Aldersgrense:

12 år

Orginaltittel:

«Bumblebee»

«Den koseligste «Transformers»-filmen»
Se alle anmeldelser

FILM: Rekken av «Transformers»-filmer har vært den ene tomme tømma etter den andre: Milliarder brukt på å få noen avanserte blikkbokser til å barke sammen, uten å prøve å skru på noe som kunne ligne på sjarme.

«Bumblebee» minner mer om lekene fra syttitallet og åttitallet som er utgangspunktet for alt sammen: Robotaktige romvesener som frydet barn - særlig gutter, da - til å gå fra å være en tobeint kriger til å bli et fly eller en bil, og tilbake igjen.

Skulende attenåring

Handlingen i «Bumblebee» er lagt til nettopp knekken mellom syttitallet og åttitallet. I sentrum står Charlie (Hailee Steinfeld), en skulende attenåring som lukker seg inne sammen med walkmanen sin og ikke orker positiviteten til moren, stefaren og lillebroren.

Inn i dette rimelig tids- og tenåringstypiske universet braker Bumblebee, en flyktning fra det ytre rom, der godhjertede autobots slåss heltemodig mot ødeleggende decepticons. En nusselig liten gul autobot, som kan omgjøre seg selv til en like nusselig liten boble, flykter til jorden og befinner seg plutselig nær akkurat hun som lengter etter å eie en bil og være fri.

Retro-«Transformer»

Det er noe sympatisk og retro over «Bumblebee». Forkjærligheten for lekene merkes i hvordan publikum får se, igjen og igjen, i entusiastisk detalj, hvordan Bumblebee blir bil og så blir romvesen igjen. Lydene er fint metalliske mer enn glatt digitale. Litt for mye ved «Bumblebee» er like fullt dusinvare. Decepticonene som følger etter Bumblebee er stereotypt onde og lite annet, og representanter for den amerikanske hæren har stålkjeve og forkjærlighet for å følge ordre.

Men Bumblebee selv er genuint søt, og jammen brukes det ikke også litt tid på å bygge opp en fin kjemi mellom Charlie og nabogutten som sender lengtende blikk i hennes retning (Jorge Lenderborg jr). Bumblebee er tyngre enn han skjønner, filmen om ham er fjærlett, og begge deler er helt greit.