Bunadens revansj

Vi er så heldige å ha et alternativ til fast fashions tarvelige filler med de enorme belastningene klesforbruket fører med seg på natur, samt menneskers og dyrs helse.

BUNAD: Ikke mange land har klær som øker i verdi med årene, og som er ment til å vare, skriver forfatterne.
Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / SCANPIX
BUNAD: Ikke mange land har klær som øker i verdi med årene, og som er ment til å vare, skriver forfatterne. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Mai står i bunadens tegn, med konfirmasjoner og nasjonaldagen som paradedager for tradisjonsrike festplagg. Og pressen følger opp. Det mangler ikke på diskusjoner av bunadspoliti og uniformering, eller hvor og av hvem de produseres og broderes, eller hvordan is, ketsjup og rynker fjernes.

Men hva med en fornyet diskusjon om hvordan bunaden kan bidra i avviklingen av fast fashion? Dette er en diskusjon med større ringvirkninger enn hvordan skjorta strykes.

Forbruksforskningsinstituttet SIFO lanserte denne uken en rapport om nordmenns klesforbruk som blant annet viser hvor dramatisk volumet av vårt klesforbruk har økt siden 1800-tallet, og at hver og en av oss i 2011 skapte om lag 23 kilo tekstilavfall. 

I den andre enden av skalaen finner vi bunaden. Ikke mange land har klær som øker i verdi med årene, og som er ment til å vare. SIFOs rapport sier også at bunader er blant det dyreste vi har i skapet og blant de eldste plaggene vi eier. De mange fargerike draktene med ull på ull, og lin på lin og litt silke er også et uttrykk over stoltheten mange føler for landet og for stedet, for tradisjon og kultur. Men de er også noe mer. Dette er klær mange ønsker å bruke både mye tid og mye penger på å anskaffe seg, og der den forventede levetiden kan være lenger enn eieren selv. Begge disse to forhold er mangelvare i klærnes verden, hvor vi er blitt fortalt at moten forandrer seg og derfor må ting stadig byttes ut.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer