Bunads-SV

Forbereder SV overgangen fra politisk parti til satirisk nyhetsnettsted?

SLEMME VITSER: Hvem vet, kanskje synes noen dette er morsomt - men det utløser nok minst like mye hoderisting - og slemme vitser, skriver vår kommentator.
SLEMME VITSER: Hvem vet, kanskje synes noen dette er morsomt - men det utløser nok minst like mye hoderisting - og slemme vitser, skriver vår kommentator.Vis mer
Meninger

SV startet denne valgkampen med å lansere gratisavisa «Del godene». Samtidig ble det startet en slagordkampanje via internett-memet, «Hey Girl Audun Lysbakken». Sistnevnte riktignok ikke administrert av partiet selv, men åpenbart av noen i nær omgangskrets. Begge deler var et signal om at SV gjør et skikkelig forsøk på å treffe unge, radikale velgere - som har vokst opp og blitt vant til god politisk satire gjennom for eksempel Jon Stewart og The Daily Show. En lekenhet med politikk som treffer svært godt når den sitter, men som bommer like mye når den blir for ivrig.
SVs nye bunadskampanje faller i siste kategori. Den påkaller minner fra ungdomsskolen og stiloppgaver der du blir bedt om å bruke humor «som virkemiddel».

Klassekampen har de siste ukene hatt en serie om politisk humor. Eivind Trædal skriver lørdag, og avslutter teksten med en erkjennelse som kan være verdt å gjenta: «(...) det kan bety at genuint politisk engasjerte folk bør slå oss til ro med at det vi driver med aldri blir skikkelig morsomt.»
Politisk humor blir enda vanskeligere når det er et politisk parti som er avsender, og ikke en komiker. Det kan selvsagt være en fordel å være en morsom politiker, men et morsomt politisk parti er en litt vanskeligere sjanger. Humor er avhengig av kopling til individet som avsender, til dualitet og lek med roller. Et politisk parti, slipt og filt etter kompromisser - i det som er en utpreget alvorlig bransje - er rett og slett en lite troverdig vitsemaker.

Temaet kan være aldri så godt, som for eksempel integrering og mangfold. SV har til og med et solid poeng i bånn: nemlig at nordmenn i større grad omfavner mangfoldet. Meningsmålinger viser at åpenhet overfor minoriteter har økt i Norge de siste årene. Frp?s kamp for norske verdier taler altså nødvendigvis ikke på vegne av flertallet, slik Audun Lysbakken skriver i sitt gode debattinnlegg i dagens avis.

Det skal selvsagt være lov å prøve å være morsom, men et flirende bundads-SV med kebab og innvandrerklemmer føles ikke som et genuint forsøk. Til det er det rett og slett ikke morsomt nok, og timingen er dårlig. Denne debatten gikk jo i vinter. Faren er at SV framstiller saken og tematikken som en oppkonstruert vits, som de serverer nå fordi de kjemper mot sperregrensa.  Selv sympatiserer jeg sterkt med budskapet deres, men den dårlige vitseinnpakningen skaper avstand til tematikken - og trigger en annen type engasjement: irritasjon over et SV som ikke klarer å fylle rollen sin.

Hvem vet, kanskje synes noen dette er morsomt - men det utløser nok minst like mye hoderisting - og slemme vitser. Som min om at SV nå forbereder seg på et liv utenfor Stortinget, som satirisk nyhetsnettsted.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.