Bunnår for norsk film

1997 ble et økonomisk kriseår for norske filmer. Selv om norsk filmbransje skrøt seg selv til himmels, selv om staten aldri før har gitt så mange penger til filmproduksjon, selv om Norge hadde filmer både i Cannes og Oscar-konkurransene - det norske publikum har aldri gitt mer f... i norske filmer siden 1967.

Dagbladets utregninger viser at bare fem prosent av alle kinobillettene som er solgt i Norge i år, er solgt til norske filmer. Den nasjonale markedsandelen av kinobesøket har ikke vært lavere siden 1967.

Statistikken baserer seg på billettsalget til 15 norske filmer siden 2. juledag i fjor. «Jakten på nyresteinen», som hadde premiere i oktober i fjor, er også med - den gikk lenge på kino og trakk nesten 50 000 besøkende i 1997.

Mange filmer

De dårlige tallene skyldes altså ikke at det er produsert få norske filmer i år. Tvert imot: Bare i 1995 har det vært flere nye norske filmer på kino. Da sørget Liv Ullmanns «Kristin Lavransdatter» for å trekke den norske markedsandelen opp i 12,6 prosent.

Aller størst del av kinomarkedet hadde norske filmer i 1975, da Ivo Caprinos «Flåklypa Grand Prix» skapte køer foran kinoene.

I 1997 har det ikke vært noen virkelige publikumssuksesser blant de norske filmene. Bare om lag 560 000 nordmenn har sett en norsk film på kino i år - det er mindre enn det totale besøkstallet på «Kristin Lavransdatter».

Bedre neste år

Likevel beskrev Norsk Film- direktør Tom Remlov sist lørdag nok en gang 1997 som «et kronår» for norsk filmbransje. Det skjedde riktignok i en julebordstale, men med selveste kulturminister Anne Enger Lahnstein som tilhører.

Remlov har selv ansvaret for den største filmtaperen i år. Norsk Films episodefilm «Pust på meg» sank som en stein i markedet - og nådde ikke engang 2000 besøkende.

- Vi har skapt en bredde i repertoaret, vi lager filmer for enhver tenkelig publikumsgruppe - og det er i alle fall et sted å begynne, sier Remlov.

- Men hvor skal det ende?

- Jeg er sikker på at neste år blir bedre. Da kommer det mange filmer som er laget i 1997.

Tankekors

Remlov er ikke den eneste som beholder optimismen til tross for de triste tallene: Filmdirektører av ulik størrelse og betydning har i år knapt kunnet løfte et champagneglass uten samtidig å levere en tale om den gledelige «nye giv» i bransjen.

Ja, selv Dagbladet rapporterte fra årets Cannes-festival at «Nå ler ingen av norsk spillefilm» - uten å ta forbehold om at man kanskje gråter i stedet for å le.

- Hvis statistikken er riktig, så er det synd. Det er et tankekors at dette skjer i et år da norsk film som aldri før har fått positiv respons i utlandet, sier filmprodusent John M. Jacobsen, formann i produsentforeningen.

- Jeg er sikker på at det blir bedre neste år.

- For da lanserer du «Gurin med reverompa»?

- Nå ja, det er ikke bare den som kommer.

Taper konkurransen

En av de få med sjefstittel i norsk filmbransje som har hatt mot til å være kritisk i året som er gått, er Dag Alveberg, direktør i Nordisk Film & TV Fond. Han slo til mot bransjens selvskryt på filmfestivalen i Tromsø og har seinere skrevet kronikker og uttalt seg med dyster realisme om tingenes tilstand.

Om Dagbladets statistikk sier han:

- Jeg var redd for at dette var situasjonen. Folk sier at alt er utmerket og fortsetter i samme stil som før. Men nå må vi alle sette oss ned og en gang for alle drøfte hvordan vi bruker offentlige midler i denne bransjen.

- Og hvis ikke det skjer?

- Da er jeg redd for at det norske produksjonsmiljøet taper i konkurransen mot utlendingene som er i ferd med å etablere seg her.

250 millioner

Det har kostet om lag 250 millioner kroner å lage de 15 norske filmene som er med i Dagbladets statistikk. De har solgt kinobilletter for om lag 25 millioner i 1997. Den som har delt ut kanskje flest millioner til filmproduksjon i år, er spillefilmkonsulent Gunnar Svensrud i Norsk Filminstitutt.

- Dette er ikke moro i det hele tatt. Statistikken viser at vi må ha et par kjempefilmer hvert år, og det har vi ikke hatt i år. Målsettingen må være å ha en markedsandel på ti prosent, sier Svensrud.

Han kan imidlertid trøste seg med å ha finansiert «Budbringeren» - filmen som topper de norske filmenes popularitetsliste i år.

127 000: Årets publikumsvinner blant norske kinofilmer er Pål Sletaunes «Budbringeren», med Robert Skjærstad i hovedrollen.