ANBEFALES: Liker du krimromaner, bør du lese bøkene til Jørn Lier Horst. Du kan gjerne begynne med «Vinterstengt», mener anmelderen. Foto: Gyldendal
ANBEFALES: Liker du krimromaner, bør du lese bøkene til Jørn Lier Horst. Du kan gjerne begynne med «Vinterstengt», mener anmelderen. Foto: GyldendalVis mer

Bunnsolid krim

Jørn Lier Horst befester posisjonen som en av våre mest habile krimforfattere.

ANMELDELSE: Det spirer i norsk krim. Så mange bøker gis ut at man tar seg i å lure på om det virkelig finnes så mange krimforfattere der ute, de er jo i antall snart flere enn postmennene. Stadig nye forfattere debuterer med stadig nye historier, og felles for mange er at de relaterer så sterkt til samtiden at den allmenngyldige verdien en god roman ofte har, forsvinner i tilkjempet aktualitet.

Sånn er det ikke med Jørn Lier Horst. Siden debuten i 2004 har han skrevet seks romaner om politiførstebetjent William Wisting fra Larvik, samtlige faglig og litterært solide fortellinger. Når han nå er ute med sin syvende er det gledelig å konstatere at han bare blir bedre.  

Klassisk krim Jørn Lier Horst er en klassisk krimforfatter. Hans romaner er verken særlig originale eller nyskapende. Han lener seg ikke på spektakulære plott, saftige detaljer eller kortpustet action, men simpelthen på den stillferdige og systematiske etterforskningen hans helt bedriver.

Bunnsolid krim

I «Vinterstengt» blir en mann funnet drept i en hytte i Stavern, etter at alle sommergjestene for lengst har dratt hjem. Wisting står uten spor i den kalde høstvinden. Så finner han et lik til. Og så begynner det å falle døde fugler fra himmelen.  

En helstøpt mann William Wisting er som forfatteren selv. Han tar ikke mye plass i historien, han er verken særlig macho eller oppsiktsvekkende intelligent. Han er simpelthen en dyktig og erfaren etterforsker som møysommelig gjør den jobben han er satt til å gjøre. Dessuten har han en følsomhet for omgivelsene og tilværelsen som gir forfatteren et stort litterært spillerom, og som gjør at det oppstår en slags eksistensiell overføringsverdi i teksten. Den berører leseren, og det er det sannelig ikke alle krimforfattere som får til. Eller prøver på, for den sakens skyld.

Skal det pirkes på noe, så må det være at Wistings journalistdatter Line, i «Vinterstengt» som i den forrige romanen, litt for påtvunget havner midt i etterforskningen. Jeg sitter dessuten med en følelse av at Lier Horst har mer å gå på rent litterært. «Vinterstengt» inneholder gode beskrivelser av både miljø og karakterer, og forfatteren vet hvor viktige de er for å sette den ønskede stemningen. Likevel har han noen ganger en tendens til å slippe beskrivelsene for tidlig, og man tenker at hvis han bare hadde holdt på litt til, så ville det blitt enda bedre.

Jeg anbefaler alle som liker kriminalromaner å vie tid til Jørn Lier Horsts forfatterskap. Begynn gjerne med «Vinterstengt». Rekkefølgen spiller liten rolle når innholdet er tidløst.