<strong>MOR-DATTER:</strong> Helga Flatlands siste roman snevrer seg etterhvert inn til et helt sentralt tema; det å skulle dø, det å miste en mor. Foto: Lars Eivind Bones
MOR-DATTER: Helga Flatlands siste roman snevrer seg etterhvert inn til et helt sentralt tema; det å skulle dø, det å miste en mor. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer

Anmeldelse: Helga Flatland, «Et liv forbi»

Bunnsolid om liv og død

Det er tematisk tyngde og en litterær flyktighet i Flatlands alvorstunge siste roman.

Publisert

En pinefull kreftdød, problematiske mor-datter forhold, enda mer problematiske kjærlighetsforhold og den umulige drømmen om et annet liv. Helga Flatland tar opp litterært gjenkjennelige og store temaer i sin siste roman.

Der møter vi allmennlegen Sigrid. Hun bor i Oslo med håndverkermannen Aslak. De har en liten sønn sammen. Sigrid har datteren Mia fra et tidligere forhold. Mias far Jens forlot dem før Mia ble født. Nå har han dukket opp igjen, og Sigrid er rasende fordi Mia synes å foretrekke ham, framfor Sigrid og sin snille stefar Aslak. Samtidig drømmer Sigrid fremdeles om den flyktige og upålitelige legen Jens, og «lengselen etter et rikere liv, et større liv, med samtaler og vin og kunst og oss to ute i felten, uten grenser».

Mor-datter-forhold

Sigrid sliter også med forholdet til moren sin, som hun mener sviktet henne dypt i barndommen. Da moren får en alvorlig kreftdiagnose, forandrer forholdet seg.

Mer enn å lage en forløsende handling, ligger Flatlands litterære begavelse i å vise hvor ulikt mennesker reagerer på samme hendelse. I annethvert kapittel får vi morens fortelling. Hun bor alene på en gård og besøker sin slagrammede mann på sykehjem hver dag. Han fikk slag da Sigrid var sju år, og moren pleiet ham inntil han ble dement.

Morens savn over den han engang var – og kjærligheten mellom de to – er av bokas beste partier. Moren må i tillegg takle alle Sigrids bebreidelser over at hun overså barna fordi hun var så opptatt av den syke faren. Moren har en helt annen versjon, men våger ikke, på mødres vis, å si Sigrid imot. Et forhold som for øvrig går igjen i Sigrids forhold til datteren Mia.

Knugende

Et sentralt tema siden Flatlands gjennombrudd «Bli hvis du kan. Reis hvis du må» (2011) har vært forholdet mellom den knugende trauste bygda og friheten i byen. Det går igjen også her. Før moren ble syk var Sigrid sjelden hjemme på gården i barndomsbygda: «Motstanden framstår helt fysisk, jeg får vondt i ryggen og nakken, blir nesten kvalm. Men hva er det, har Aslak spurt. Det er bare hele stedet, har jeg svart. Hele stemninga, menneskene, minnene».

Boka snevrer seg etterhvert inn til et helt sentralt tema; det å skulle dø, det å miste en mor. Sigrids mor får påvist tykktarmskreft med spredning. Hun forstår at hun skal dø, men like tung som tanken på døden er den påtrengende hjelpsomheten fra barna, og frykten for å bli hjelpetrengende og bare være til bry. Sigrid trøster og vil ikke godta at moren skal dø, mens moren tenker: «Jeg blir utålmodig av at alle jeg snakker med, både legene og Sigrid og Magnus, ikke går med på å snakke om det faktum at jeg skal dø.»

Flatland beskriver mer enn hun forklarer. «Et liv forbi» kan oppleves litt flyktig tross sin eksistensielle gjenkjennelighet og tematiske tyngde. Men for all del. Dette er nok en høyst leseverdig bok i et bunnsolid forfatterskap.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer