Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Kulturpolitikken 2019:

Burde ikke blandet seg inn

Kulturminister Trine Skei Grande (V) har troverdighet i kulturpørsmål, men regjeringen har blandet seg der de ikke burde og holdt seg utenfor saker de burde blandet seg i.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Kulturen, og kulturpolitikken, har en tendens til å havne i skvis, og det skjedde også i 2019. På den ene siden ble det merkbart at Norge i Trine Skei Grande (V) hadde fått en kulturminister med en genuin kjærlighet til og forståelse for kultur, og som ikke måtte lete etter ordene hver gang hun skulle beskrive kulturens verdi. På den andre siden bar 2019 også preg av en regjering som ikke la seg oppi kulturelle spørsmål de burde lagt seg oppi, og som la seg oppi ting de burde latt være i fred.

Et eksempel på det siste var da statsminister Erna Solberg viste en forbløffende mangel på forståelse for kunstens autonomi da hun gikk ut og kritiserte teaterforestillingen «Ways of Seeing», som urettmessig hadde fått skylden for trusler mot daværende justisminister Tor Mikkel Waras hjem.

SPØRRETIME: Trine Skei Grande (V) satt ikke pris på å bli kalt arrogant av SVs Freddy Andre Øvstegård. Video: Stortinget Vis mer

Samtidig kunne regjeringen godt stilt større krav da det ble kjent at Nasjonalmuseets filialer kom til å være lukket og utilgjengelige i årevis i påvente av de nye museumsbygningene på Vestbanen. Kulturpolitikken er dessuten fremdeles en uverdig kasteball i det politiske spillet rundt regionreformen, der flere kunstformer kan bli skadelidende av at makt overføres fra det statlige nivået til svake fagmiljøer i regionene. Og folk på alle nivåer sov i timen da Lambda gradvis gikk fra å være et skinnende lystårn på en tegning til en bulkete ansamling av autovern som var så altfor virkelig.

På andre felt har det skjedd nødvendige oppdateringer. Momsfritaket for e-bøker var et riktig grep i en tid da mye litteratur inntas i andre former enn før. Også NRK-lisensen var et barn av en annen tid, men det er ennå for tidlig å vurdere konsekvensene av omleggingen fra lisens til skatt. Innbakt i det nye finansieringssystemet ligger en potensiell fare for at NRKs inntekter kan bli presset når staten får akutte utgifter i fanget i en annen sektor.

Mye av spenningen i kulturpolitikken handler fremdeles om forholdet mellom private og offentlige penger; om det er for risikabelt å overlate finansieringen av kunstformene til private aktører som vil ha noe igjen for investeringen, eller om de representerer en sårt tiltrengt økonomisk vitalisering.

Regjeringen mener det siste, men den kronglete debatten rundt Fredriksen-søstrenes inntog i Nasjonalmuseet vitner om at det fremdeles er en linedans når store penger kan vokse seg enda større med det offentliges hjelp. Her kreves en skjerping av bevissthet og retningslinjer for lignende samarbeid i fremtiden.