Burde latt være

Uvesentlig «utfyllende» roman om Corleone-familien

BOK: Det er skrevet mange bøker og spilt inn mange filmer om mafiaen siden Mario Puzo kom med den opprinnelige «Gudfaren»-romanen i 1969. Men historien om den mektige Corleone-familien står likevel for de fleste som den definitive mafiakrøniken, enten det er i form av Puzos roman eller Francis Ford Coppolas filmer.

Ikke nok med det: Tv-serien «Sopranos» har både frisket opp og utfylt bildet av den barske mafiabossen, alminneliggjort ham på en måte som verken Puzo eller Coppola gjorde i sin mer ærefryktige tilnærming. Siste ord er for lengst sagt i alt som har med mafia å gjøre, skulle man tro.

De ukjente åra

Ordet irrelevant er dermed det første som melder seg når man konfronteres med Mark Winegardners tykke roman. Han fikk oppdraget med å fylle ut de «ukjente åra» mellom film én og to - altså en periode fra midten av 50-tallet til begynnelsen av 60-tallet, da den irsk-ættede president James Kavanaugh «Jimmy» Shea (gjett hvem) sitter i Det hvite hus.

Etter å ha lest Winegardners bok, sitter man igjen med følelsen av at de ukjente åra kunne forblitt i glemselens dal. Dette er verken viktig, utdypende eller underholdende, det er en feilslått spenningsroman som ikke løfter seg opp fra den seigt beskrivende prosaen før på de siste 70-80 sidene.

Handlingen dreier seg først og fremst om Michael Corleone, familiens overhode og etter en blodig maktkamp også den mektigste i New York. Men han har kastet blikket vestover mot Nevada og spillebyen Las Vegas, og det irriterer doner i andre byer.

Ondsinnet

Andre sentrale roller i boka innehas av Michaels ustødige bror Frederico «Fredo» Corleone, Michaels medhjelper og utfordrer Fausto «Nick» Geraci og den latterliggjorte advokaten og politikerspiren Tom Hagen. Men det eneste bra i romanen er glimtene inn i livet til smørsangeren Johnny Fontane, et direkte ondsinnet portrett av megastjernen Frank Sinatra.

«Mario Puzos Gudfaren - de ukjente åra» er et uvesentlig bestillingsverk som sier mer om tankevirksomheten til amerikanske forlag enn om mafiaens liv og levned. La oss håpe uvesenet ikke sprer seg ... fantasien kjenner ingen grenser: «Thorbjørn Egners Kardemomme by - de ville nettene» eller «Arthur Omres Smuglere - kokainen kommer» er bare et par forslag til hva man kan finne på. Bare det faktum at denne boka er oversatt til norsk, er illevarslende nok. Hva ville Don Vito ha sagt?