- Burde spilt på hovedscenen

Norske musikk-jenter krever å bli tatt seriøst som musikere. I kveld tyvstarter flere av dem en Øyafestival som fortsatt domineres av menn.

Jentene stiller sterkt på klubbkvelden når Øyafestivalen kjøres i gang i dag, med konserter på flere utesteder i Oslo. Men på hovedscenen er fortsatt alle hoved-artistene menn. Dagbladet har i sommer satt søkelyset på jentemangelen på festivalene. Jentene selv har mye å si om temaet.

-  Jeg husker da Øyafestivalen fortsatt var på Kalvøya. Vi var «jentealibiet» som spilte klokka 12 på søndagen i pøsregn. I år mener jeg at vi burde ha vært på en av hovedscenene, sier trommis Anne Liv Tresselt i Bronco Busters.

Bandet består ellers av Malin Storm Andersen og Siri Eriksen. Samsaya, Maria Solheim, Karen Jo Fields og Vibeke Saugestad sitter rundt et bord sammen med Bronco Busters og utveksler erfaringer. De er alle stolte over å bli bedt om å spille på Øya, men det er ikke fritt for at det kan være en ekstra utfordring å være kvinnelig musiker.

-  Kjønnsidentiteten er langt nede på lista for hvordan jeg vurderer meg selv. Men for mange er det det aller første de tenker på, sier Siri Eriksen.

Bitch eller diva

-  En ting som er skikkelig irriterende, er når blader bare vil ha deg med for å vise moter. Jeg sa nei til å stille opp på bilder i mannebladet FHM, og da nevnte de det i anmeldelsen av plata mi seinere, forteller Samsaya og får sjokkerte «næh?» og «det er ikke sant!» i respons fra jentene.

-  Da jeg klagde over for mye feedback på bassen min en gang, fikk jeg høre at det var fordi jeg var jente og spilte svakere, forteller Siri.

-  Hvis man sier ifra om hvordan man vil ha ting, blir man oppfattet som bitch eller diva, sier Samsaya.

Denne onsdagen er den mest kvinnedominerte dagen i en ellers østrogenfattig festival. Et faktum jentemusikerne har mye å si om, men egentlig er litt lei av.

-  Jeg føler at jeg alltid må bære en bag for mitt miljø: Jente. Indisk. Rapper. Det er ikke sånn at jeg gjentar det for meg selv som et mantra hele tida heller, sier Samsaya.

-  Hovedproblemet er fordommer, og man må jobbe hardt for å komme seg fram, sier Maria Solheim.

-  Folk må skjønne at man ikke kommer noen vei hvis man ikke gir absolutt alt. Og vi er alle bevis på at det er mulig, mener Karen Jo Fields.

Fordommer

Samsaya lurer på om problemet er at gutter er flinkere til i større grad å fokusere på én ting om gangen, mens jentene skal tenke på for mye på én gang.

-  Ofte når jeg ser på jenter som spiller, ser det ut som om de sliter med instrumentene sine, sier hun.

-  Det er mange gutter som sliter også, skal jeg si deg, parerer Siri.

-  Da jeg jobbet i AKKS (Aktivt Kvinnekultursenter, red.anm.), lot vi ikke jentene gå ut døra uten å vite hvordan de stiller sin egen lyd, sier Anne Liv.

Jentene er usikre på hva de synes om at kjønnet deres skal ha noe å si i bookingprosessen. Vibeke Saugestad har personlig erfaring med å organisere festivaler.

-  Programmet må være sammensatt på en balansert måte, men jeg tenker aldri noe ekstra over om det er nok jenter med. En gang ble jeg som artist oppringt fra en festival og fikk høre at «vi ringer fordi vi trenger noen jenter». Det er ikke noen ålreit måte å få en spillejobb på, sier Vibeke Saugestad.

-  Men man må også kunne kreve av en såpass stor festival som Øya at de har et bevisst forhold til booking. De tenker for eksempel på å få fram norske band, da må man kunne tenke på jentene også, mener Siri.

JENTEMUSIKKEN: Dagbladet har samlet sju forskjellige kvinnelige artister som er med og åpner Øyafestivalens første dag i dag. (F.v.) Vibeke Saugestad, Siri Eriksen, Anne Liv Tresselt, Malin Storm Andersen, Maria Solheim, Samsaya og Karen Jo Fields.