DEBATT

Debatt: Støtte til tros- og livssynssamfunn

Burde vi ikke betale trosutøvelsen selv?

Den eneste bærekraftige modellen jeg ser som et alternativ er at staten ikke lenger finansierer tro- og livssynssamfunn, ut over verneverdige bygninger som må tas vare på av kulturhistoriske hensyn.

STATEN BETALER: - Vi kan ikke leve med en finansieringsordning som gir kirken flerfoldige milliarder hvert eneste år, og hvor kostnaden til «de andre» øker for hvert eneste medlem som melder seg ut av «folkekirken». På bildet: Vålerenga kirke i Oslo.  Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB Scanpix
STATEN BETALER: - Vi kan ikke leve med en finansieringsordning som gir kirken flerfoldige milliarder hvert eneste år, og hvor kostnaden til «de andre» øker for hvert eneste medlem som melder seg ut av «folkekirken». På bildet: Vålerenga kirke i Oslo.  Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Jeg skal ærlig innrømme det, det er mye greiere for meg at Human-Etisk Forbund får penger over statsbudsjettet. Men jeg kan ikke fri meg fra tanken, burde vi ikke betale for dette selv?

Ola Borten Moe og Senterpartiet har tatt til orde for at det bare er norske statsborgere som skal telle for utregning av støtte til tros- og livssynssamfunn. Hvis vi ser bort ifra det faktum at dette er problematisk ut ifra et menneskerettighets- og rettferdighetshensyn, de Borten Moe vil ekskludere har jo ofte betalt skatt, så er han kanskje inne på noe. Burde den norske staten finansiere tros- og livssynssamfunn i det hele tatt?

Jeg setter pris på at staten gjør dette i dag, jeg tjener jo på det. Jeg slipper jo unna med å finansiere Human-Etisk Forbund med en femtilapp. Medlemmene av statskirken betaler ingenting, og medlemmene andre steder har varierende grad av medlemsbetaling. Likevel tjener tros- og livssynssamfunnene godt. Den katolske kirken,

Den norske kirken, Human-Etisk Forbund og muslimske menigheter er blant dem som tjener godt på dette. Men, og som humanist er dette lett å si, selv om Senterpartiets forslag i liten grad vil ramme «oss», så er det et poeng Kristin Mile kommer med i Fritanke som respons til dette: Det vil være i strid med menneskerettighetene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer