BURKINI: Tre venninner, en i burkini.  Foto: AP / NTB Scanpix
BURKINI: Tre venninner, en i burkini.  Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Burkinikamp mellom åpen og strikt sekularisme

En prinsipiell privatisering av religion er i strid med menneskerettighetene.

Meninger

Sommerens maktkamp om burkiniforbud på franske strender handler om mer enn hvor mye hår og naken hud kvinner bør vise når de skal bade og om hvem som skal kle av dem om de ikke følger reglene. Den er en del av kampen mellom det vi kan kalle «åpen» og «strikt» sekularisme.

Burkiniforbudet innført i en rekke franske byer i sommer, ble sist uke satt til side av det franske grunnlovsrådet: Forbudet var i strid med den franske grunnlovens vern om grunnleggende rettigheter. Dermed var det heller ikke i samsvar med en rett forståelse av hva det nærmest hellige, grunnlovfestede prinsippet om laïcité (sekularisme) i praksis innebærer.

FORSKER: Ingvill Thorson Plesner.
FORSKER: Ingvill Thorson Plesner. Vis mer

Grunnlovsrådets konklusjon er basert på det jeg vil kalle en åpen sekularisme. Denne legger til grunn at religion er en privatsak i den forstand at staten ikke skal overstyre den enkeltes trosoverbevisning og at det gjøres et skille mellom religiøs og statlig makt. Men den legger minst mulig begrensninger på innbyggernes uttrykk for egen religions- og livssynsidentitet i det offentlige rom.

Dette ivaretar de grunnleggende hensynene som prinsippet om laïcité/sekularisme opprinnelig er utformet for å sikre: Beskyttelse mot statlig religionstvang, respekt for den enkeltes samvittighets- og religionsfrihet og vern mot diskriminering på grunnlag av religiøs tilhørighet.

Ifølge FN og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen gjelder som hovedregel retten til å uttrykke sin religion også i det offentlige rom. Forbud mot offentlige identitetsuttrykk eller religiøs praksis kan bare forsvares dersom det er nødvendig for å sikre et annet og viktigere hensyn.

Egyptisk kvinne i burka
Egyptisk kvinne i burka Vis mer

Forbudet mot å skjule hele ansiktet, burka, vil for eksempel kunne begrunnes med at en må kunne identifisere personen av sikkerhetsmessige grunner. Forbud mot nikab, der kun øynene er synlige, blir i enkelte sammenhenger, som undervisningssituasjoner, begrunnet med at den hindrer god kommunikasjon. Burkinien skjuler imidlertid kun kroppen som en våtdrakt og håret med en badehette. Hele ansiktet er synlig, som med hijab.

Med borgermesteren i Nice i spissen hadde en rekke politikere begrunnet burkiniforbudet med at det var nødvendig av hensyn til prinsippet om sekularisme: Påtrengende uttrykk for religiøs identitet som burkinien hadde ingen plass i det offentlige rom på felles arenaer som stranden.

Dette vil jeg kalle strikt sekularisme. Denne modellen legger til grunn at religion kun er en privatsak, og ikke skal komme til uttrykk i det offentlige rom. En slik prinsipiell privatisering av religion er i strid med menneskerettighetene.

En lignende forståelse av sekularisme kom til uttrykk forut for innføring av lovforbudet mot hijab og andre «påtrengende» religiøse symboler og klær i den offentlige skolen i 2004. Men den gang var det spørsmål om regulering av elevers identitetsuttrykk når de trer inn i en offentlig institusjon som skolen, ikke om regulering av slike hodeplagg i det offentlige rom generelt.

Å forby uttrykk for religiøs identitet på en strand er å gå mye lenger enn å begrense det innenfor veggene i en offentlig institusjon.

Norges Grunnlov viser fortsatt til «Norges folkekirke» og «den kristne og humanistiske arv». Frankrike innførte en egen lov innført i 1905 om «skille mellom stat og kirke» og et grunnlovsfestet prinsipp om at staten skal være «sekulær» (laïque).

Rettspraksis fra Europadomstolen viser at den tar visse hensyn til slike nasjonale forhold. I et land der sekularisme og skille mellom stat og kirke er lovfestet, vil det være rom for strengere krav til statsansattes nedtoning av religiøs identitet når de er på jobb enn i land med tettere bånd mellom stat og kirke.

Å stille like strenge krav til at elever eller innbyggere generelt skal framstå som «livssynsnøytrale» i offentligheten vil lett føre til menneskerettighetskrenkelser.

Motstanderne mot forbudet mot at elever fikk gå med «påtrengende» religiøse symboler i skolen argumenterte også med at et slikt forbud i praksis ville diskriminere særlig muslimske jenter med hijab. Disse kunne da bli ytterligere stigmatisert og i tillegg utestengt fra offentlige grunnskoler. Derfor var også forbudet uegnet som integreringstiltak. De samme argumentene ble brukt av kvinnerettsforkjempere og andre menneskerettighets-organisasjoner i kampen mot denne sommerens burkiniforbud.

I motsetning til strikt sekularisme er altså åpen sekularisme i samsvar med grunnleggende menneskerettigheter: Den enkeltes religions- og livssynsfrihet gjelder også i det offentlige rom og kan bare begrenses dersom det er tungtveiende grunner som taler for det og dersom det ikke finnes andre og mindre inngripende måter å oppnå det samme på.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.