Burlesk «Møkkajobb»

Ypperlig bok for fans av fantasy, horror og absurd humor.

BOK: «Gratulerer, du er blitt tildelt rollen som Døden. Det er en møkkajobb, men noen må gjøre den.» Denne meldingen får brukthandleren Charlie, bosatt i San Francisco. Etter at kona dør i barselseng og han blir alene med sin lille datter, begynner rare ting å skje rundt ham. Han hører stemmer, ser store svarte ravner og de underligste vesener snike seg opp fra kloakken. Og han får altså beskjeden om at han er en av et fåtall utvalgte Dødshandlere. Hans jobb er å sanke såkalte sjelekamre hos døende og avdøde, slik at han kan gi sjelene nytt bosted hos de mange levende som ikke har sjel. Om han ikke gjør jobben sin, vil mørke og kaos senke seg over verden.

Grovt og vågalt

Det lille nisjeforlaget Baskerville har spesialisert seg på det de kaller «grovt tilhogget prosa» som skal være «vågal og hard i anslaget». Blant titlene er Charles Bukowskis «Varmtvannsmusikk» og Niall Griffiths «Sauepuler». Kanadieren Christopher Moore har tidligere blitt oversatt med «Engelen fra helvete». Han debuterte i 1992 med «Practical Demonkeeping», og sjangermessig skriver han en form for skitten realistisk fantasy-fiction, krydret med store doser humoristisk horror.

Det er mange burleske absurditeter i «Møkkajobb», som er skrevet med en hverdagslig tilforlatelighet: «Det gikk to uker før Charlie forlot leiligheten og gikk ned til minibanken på Columbus Avenue, der han drepte en fyr for aller første gang.» Moore serverer et underlig persongalleri som også blir en slags karikert samtidsskildring. Blant annet gjennom en ung «goth»-jente som misunner Charlie hans dødsjobb, en korrupt politietterforsker, Charlies lesbiske søster og hans lille datter som voktes av to enorme djevelhunder.

Sjelevandring

Helt sentral er Audrey, en kvinnelige tibetansk munk, som har lært seg kunsten å stoppe dødsprosesser, og å hjelpe sjeler over i andre kropper. Hun lager en hær av ekornmennesker fra sjeler hun har til overs. Bak det hele finnes et slags teologisk alvor, der Moore bruker den østlig forsonende tanken om sjelevandring. Den muligens enkleste måten å forsone seg med døden på, idet den bringer håp om at vi møter våre elskede igjen. Nå tar det litt av mot slutten, da Charlie må kjempe med grusomme vesener som ikke kan dø. Skuddsår gror igjen og avkuttede hoder kommer på mystisk vis på plass. Inntil datteren, som har blitt seks år i løpet av boka, klarer å drepe dem. Hun viser seg å ha en helt sentral rolle i den metafysiske kampen mellom det gode og det onde.

Boka egner seg ypperlig for dem som er hekta på fantasy, horror og absurd humor. Men Moore har mye stilistisk sjarm som forfatter, og hans skildringer av San Franciscos gateliv og skjebner gjør den også er leseverdig for dem som kan svimle litt over djevelhunder og kloakkvesener som nærer seg av saftige sjeler.

BURLESK: Kanadieren Christopher Moore har blitt kalt Amerikas morsomste bestselger. Foto: BASKERVILLE
BURLESK: Kanadieren Christopher Moore har blitt kalt Amerikas morsomste bestselger. Foto: BASKERVILLE Vis mer