Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Burlesk og mørk fabel

Lars Ramslies femte bok er rå og musikalsk i rytmen.

BOK: De siamesiske tvillingene er én av hvert kjønn, Betty og Earl Merrick. Men det er mer, veldig mye mer i denne barokke og groteske fabelen:Tvillingene blir tatt inn som attraksjoner i et spesielt gledeshus, en fargerik kombinasjon av bordell og sirkus, av den beinløse Mr. King og hans like spesielle medhjelpere.

Konfliktfylt

Huset er et ellevilt tablå av alle tenkelige menneskevarianter.Og innimellom tar handlingen sprelske veier når «tingesten», ei tredje hånd Earl er utstyrt med, tar over kontrollen, som den frittløpende hånda i «The Addams Family».

Halvparten av boka finner sted på bordellet i Storeby, før tvillingene kommer seg unna og lever et relativt sett mer prosaisk liv i Vesleby. Earl er en verdslig streber, søstera Betty religiøst orientert. Det gjør sammenvokstheten desto mer konfliktfylt. For det den ene opplever, erfarer den andre også.

På noen måter blir de sammenvokste tvillingene og deres opplevelser et ekstrembilde på menneskelig avhengighet og mulig atskillelse: Smertene man påfører noen som står en nær, blir her fysisk konkrete, gledene det samme.Omgivelsene viser siamesertvillingene at også utstøtte har behov for å støte noen ut.

Men midt i all nedverdigelsen og bruken av mennesker som midler, er det noe som likner verdighet og varme.

Musikalsk trøkk

Som i de andre bøkene til Lars Ramslie (f. 1974) finnes det også i «Uglybugly» en intens opptatthet av fysiske, kroppslige detaljer, misdannelser, amputasjoner, dysfunksjoner og alle mulige varianter av menneskelegemets former. Det er rått og røft skildret, støttet av det nesten musikalske trøkket som har gjort Ramslies prosa så spesiell fra debutboka av. Her er et eksempel fra årets roman:

« ... døra lukkes, døra sklir opp, døra går ikke igjen, nøkkelen kiler seg fast, klokker som slutter å gå og slå, klær som hekter seg eller legger seg snublende om foten, stein i maten, søtt som blir salt, salt utover bordet, melk som surner over natta, dritt i brønnen og vinduer som ikke går igjen, haspen er trasen, fingrene klemstres, skuffen låser seg, lissa går opp, puta blir hard og senga vrien, sår som ikke vil gro og hoder som ikke vil glemme.»

Ett spesielt tekststykke i den nye boka er en versjon av en av de vakreste passasjene fra debutromanen «Biopsi».

Form og språk

Lars Ramslie er blitt en dreven romanforfatter sju år etter sin sterke debut, som han fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for. Det var ei stram og streng bok i form og format. I de seinere bøkene har Ramslie valgt det veldig store formatet, og han har vokst inn i det. Han er i språket og dveler ved de avgjørende detaljene i stoffet, hele tida, i historien om de to stygge, utstøtte individene.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media