Bush den mektige

Vil bli sterkest på jorda, i himmelen og på havet.

Bush flytter inn i Det hvite hus uten et flertall av den amerikanske befolkningen bak seg. Han er allerede i Washington. Virker mindre sikker på seg selv der, enn han var på ranchen hjemme i Texas. Litt mer ydmyk, leter litt etter ordene når han er på TV. Men han har tatt en beslutning som vil påvirke de fleste av oss, og som kan føre til en økt militarisering av verden. Det løftet ga han offentlig allerede under valgkampen. Utenriksminister Colin Powell, tidligere forsvarssjef, skal innfri det for ham.

USAs NYE RAKETTFORSVAR har som mål å skyte ned fiendens atomraketter mens de er på vei i verdensrommet. Foreløpig er våpensystemet bare under testing. Det har ikke gått så bra. To av tre raketter bommet på målet sitt. Derfor fikk programmet gult lys fra Bill Clinton. Han overlot beslutningen om det til Bush.

Men både republikanere og demokrater vil ha det. USA har satt av enorme summer til forskning og utvikling. Programmet dundrer og går. Det er meget kostbart og teknologisk svært krevende. Men det er også et unikt politisk verktøy. USA har allerede en totalt overlegen posisjon i internasjonal politikk. Men det nye rakettskjoldet vil gjøre USA enda sterkere. Derfor samler de amerikanske politikerne seg bak det. De fristes av en framtid hvor verden blir styrt fra Washington.

Clintons rakettskjold er begrenset til raketter utplassert i USA. Bush vil at det også skal beskytte USAs allierte. Da må raketter utplasseres utenfor USA.

- Det er vel rimelig klart at Bush vil gå inn for en utvidet variant, og de regioner det trolig først vil dreie seg om, er Øst-Asia og Midtøsten, sier direktør Sverre Lodgaard ved Norsk utenrikspolitisk institutt til Dagbladet.

- Bush og særlig Powell regnes som mer tilbakeholdne enn Clinton når det gjelder bruk av amerikanske styrker i utlandet. Så hvorfor vil da den nye presidenten ha et mer omfattende rakettforsvar enn Clinton?

- Det er riktig at republikanerne tradisjonelt er mer forbeholdne enn demokratene når det gjelder bruk av militærmakt. Men det USA forsøker på, med det nye rakettskjoldet, er først og fremst å øke sin militære handlefrihet rundt om i verden, uten å risikere ydmykelse og gjengjeldelse mot amerikansk territorium. Og Bush er, i en slik sammenheng, trolig villig til å gå lenger enn Clinton, sier Lodgaard.

USAs PLANER OM ET RAKETTSKJOLD har ført Kina og Russland sammen. Både president Jiang Zemin og president Vladimir Putin advarer USA mot å bygge det. Begge truer med å ruste opp sine arsenaler med atomvåpen hvis skjoldet blir virkelighet. I fellesskap beskylder de ikke bare USA for å sette sikkerheten til Kina og Russland i fare, de hevder også at USAs egentlige mål er å skaffe seg verdensherredømme, både militært og sikkerhetspolitisk.

Men samtidig forhandler Russland med USA om saken. ABM-avtalen mellom de to landene setter klare begrensninger for våpen av denne typen. Hvis USA skal bygge sitt skjold, må avtalen enten brytes eller omskrives. Clinton satset på forhandlinger. Det er ennå et åpent spørsmål hva Bush vil gjøre. Men han har allerede mer enn antydet at han er villig til å bryte hele ABM-avtalen.

- Selv om russernes protester er meget hørbare, kan vi vel ikke se bort ifra at Russland til slutt går med på en omskriving av ABM-avtalen, som et minste av flere onder. Russland har en stor atomvåpenstyrke og ser vel ikke et amerikansk rakettskjold som en stor militær trussel, sier Lodgaard.

USAs NYE FORSVARSSYSTEM skal skyte ned raketter fra stater som Nord-Korea, Irak, Iran og Libya, som kan være gale nok til å skaffe seg atomvåpen og bruke dem mot amerikanske mål, hevder USA. Den forklaringen har ikke engang USAs allierte i NATO særlig tiltro til. Og aller minst Kina. Kineserne mener at rakettskjoldets egentlige hensikt er beskyttelse mot deres atomvåpen.

Kina er en kommende stormakt og vil etter hvert trolig bli USAs største utfordrer i internasjonal politikk. Men Kina er ingen stor atommakt, særlig sett i forhold til USAs veldige arsenaler. Kina har 20 atomraketter som kan nå mål i USA. Det store stridsspørsmålet i dag mellom de to statene er Taiwan, som Kina krever å få tilbake og USA har lovet å beskytte, også militært.

Hva skjer om kommende president Bush utplasserer sitt nye rakettforsvar også på Taiwan?

- Selv om han nøyer seg med å plassere de nye rakettene bare i USA, vil de være en trussel mot kinesernes raketter, fordi de foreløpig har så få av dem. Beskyttes Taiwan samtidig, vil forholdet mellom USA og Kina bli enda mer anstrengt, mildt sagt. USA vil da, i en mulig konflikt, ha bundet seg meget sterkt opp på Taiwans side, sier Lodgaard.

SATSER DRISTIG: George W. Bush viser overmot og mener han kan bli herre over både himmel, jord og hav.