Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Bush-kritisk novemberpoet

Kristin Hylland (14) er månedens poet i Skolekammeret.

(Dagbladet.no): Kristin vet ikke om hun fortjener å bli plukket ut til månedens poet, men det vet vi. Så dét.

Hun har ikke skrevet dikt så lenge og fant egentlig bare nettstedet ved en tilfeldighet.

- Er det viktig for deg å skrive dikt?

- Jeg vet faktisk ikke. Det er en måte å tolke hverdagen på som jeg liker. Siden flere av mine dikt er mindre flatterende, betyr det kanskje også at hverdagen ikke alltid kan tolkes. Men denne gangen lyktes jeg, sier Kristin.

- Hvordan fikk du ideen til dette diktet?

- Jeg fikk faktisk ideen til kjøkkenliv da jeg satt og skrev det, det kom underveis, kan du si. Men jeg hadde selvsagt inspirasjon fra mitt eget kjøkkenbord, der det er mange som spiser frokost. Kanskje minner hadde samlet seg i underbevisstheten, hva vet jeg. Saken er at kjøkkenet er stedet for de ikke-nevnte konfliktene og trykkpunktet i et kjøkken er ofte på kokepunktet. Kjøkkenet er liksom plassen der alle er de menneskene de faktisk er. Hvordan en person oppfører seg når den spiser sier mye om akkurat den personen. Kjøkkenet er også et av de stedene familien er samlet, kanskje meget få ganger i døgnet, men det hersker også en grusom stillhet når man er alene, fordi man føler liksom alle de som pleier å være der så nærmere inne på kroppen. Hva de gjør. Det fester seg i hukommelsen og sansene og kommer tilbake når man er mutters aleine.

Kristin går på Ris ungdomsskole i Oslo.

- Denne skolen ligger på Oslo vest, hvilket er en av Oslos mindre flatterende sider. Vestkanten er kanskje den rikeste og mest velstående kanten i Oslo, men den er svært lite sjarmerende i grunnen.

Ikke sansen for Bush


Vi spør Kristin hva hun tenker om tida.

- Jeg liker ikke tida. Den går enten for sakte eller så bare flyr den avsted. Har du sett den? spør hun.

- Hva tenker du om jula, da?

- Den er egentlig bare kommersiell. Men den er også forferdelig søt, for alle blir snille i jula og sier «jeg er glad i deg» til hverandre. Noen mener det, andre ikke, men likevel. Jeg er glad i de fleste, selv de jeg ikke liker. Og det gjelder året rundt. Jula er forresten en kristen høytid og jeg heter kanskje Kristin, men jeg er slettes ikke kristen. Jeg er bare lei meg fordi alle er sinte på hverandre på grunn av religion. Religion er egentlig meget fascinerende, men når noen starter med å slakte ned folk bare fordi det står i en eldgammel bok at det landet som flyter av melk og honning er deres, har det gått litt for langt.

Hun vil presisere at hun avskyr nazismen og ikke jødene, og bare hater de som slakter palestinerne.

- Også har man heller ikke sansen for Bush, tillegger hun.

- Og framtida?

- For meg er den lys. Den er faktisk flombelyst, sier Kristin.

- Jeg er utstyrt med et noe vettugt sinn og har alt jeg trenger til å få en god utdannelse. Men for verden går det ille. Privatiseringa tar overhånd og teknologien går altfor raskt fram. Vi mennesker må få lov til å puste!

Som mange av de som har blitt månedens poet i Skolekammeret, er også Kristin meget glad i musikk, og hørte på musikk da hun skrev novemberdiktet. Hun liker Leonard Cohen og Eels spesielt godt.

- Det gnager i ryggmargen. Det gir en illusjon av ensomhet som er meget skjør, men som alltid kan finnes tilbake til.

Les diktet

«kjøkkenliv»

ved kjøkkenbordet

hersker en stillhet bare

en familie kan få til

far sitter med

kaffekoppen

dråper renner

fester seg til

bordet

mor haster febrilsk

med meierismøret

trikken går

trikken går og den stopper ikke

og eneste datter

er visket vekk

hun tørker av

så hun ikke skal synes

ingen brødsmuler klistrer

seg til kluten

Sylskarpt tvetydig (jurybegrunnelsen)


Den ironiske tittelen «kjøkkenliv» viser til et dikt med blodsbånd til haiku - i den forstand at det favner både øyeblikket og øyeblikkets bakgrunn, både punktet og linja. Men selv om det ikke har haikuens tetthet, er det nøye nok renska for uttværende og overtydelige forklaringer. Scenen er gjennomført naturalistisk samtidig som bildet av kjøkkenlivet er fremkalt med stor dybdeskarphet. Uten unødvendige forklaringer merker vi at det er et sluk mellom aktørenes fysiske og psykiske nærhet. Scenen er ikke bare en scene, men beskrevet på en slik måte at diktet får en utfordrende undertekst.

Men rommet stenger. Og trikken er tvetydig: Representerer den frihet? Eller gjentakelse? Juryen gratulerer med et mesterlig dikt og hilser med et bilde av grafikeren Terje Risberg.

For juryen,

Kristian Rishøi

(Juryen består av Niels Schia, Kristian Rishøi og Maria Børja.)

KRITISK TIL BUSH: Men framtida er flombelyst for Kristin Hylland.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media