Bush-revolusjonen i amerikansk utenrikspolitikk

NUPI-forsker forkledd som sosialantropolog, psykolog og spåkone.

BOK: Svein Melbys hovedtese er at nykonservativ ideologi, i kombinasjon med folkelige strømninger, har forvandlet amerikansk utenrikspolitikk i all overskuelig framtid.

Den tradisjonelle pragmatismen er byttet ut med en offensiv, hegemonistisk utenrikspolitikk uten nyanser. Strømningene er gamle, 11. september ble påskuddet.

Ikke revolusjonerende

Det er ikke noe revolusjonerende (sukk!) nytt i denne analysen. Spørsmålet er hvordan Melby har kommet fram til sine konklusjoner, og om han har rett i at dette er en varig revolusjon. NUPI-kollega Henrik Thune («Krigsdansen», 2003) er langt mer tilbøyelig til å karakterisere denne ideologien som en virkelighetsfjern skrivebordsteori, og mener at «tankeinnholdet» ikke er så forskjellig fra europeisk utenrikspolitikk.

Melby snakker derimot om en varig splittelse mellom USA og Europa. Melby mener Irak-krigen viste USAs urokkelige makt, mens Thune snakker om amerikansk «militærmakt for å dekke over avmakt».

Risikosport

Utenrikspolitisk analyse er opplagt en risikosport.

Melby påtar seg ofte rollen som sosialantropolog og psykolog. Det åndelige Texas-gjennombruddet i amerikansk utenrikspolitikk forklarer han med blandingen av røffhet og at «USA i høyeste grad er en nasjon preget av emosjoner». Melby kaller Bush «sheriff» og «et ekte produkt» av westernkulturen, og bruker det som en statsvitenskapelig forklaringsnøkkel.

Alt dette er til å leve med, hadde det ikke vært for at Melby i tillegg er irriterende skråsikker i sine slutninger. «Nei, ingenting vil bli som det var før 11. september 2001.»

Kanskje har han rett, muligens tar han feil. Det får vi vite når all overskuelig framtid er over.