Business er god bistand

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Mange nordmenn ser allerede Norge som vinnernasjonen i bistand, i alle fall hvis vi ser på pengemengden vi gir per innbygger. Vi bruker i år mer enn 20 milliarder kroner på bistand.

Norsk bistand til utviklingsland har tradisjonelt vært drevet av staten og frivillige organisasjoner. Først var det misjonærene. Deres innsats ble videreført av ikke-offentlige veldedige organisasjoner. I etterkrigstida overtok statlig bistand mer og mer.

Dessverre er det mye som tyder på at mer enn femti år med omfattende norsk bistand knapt har bidratt til økonomisk vekst hos mottakerne. Snarere tvert imot.

I den siste tiden har det kommet flere seriøse rapporter som stiller spørsmål ved måloppnåelsen. En svensk studie hevdet nylig at den tradisjonelle norske bistanden ikke har fungert. Denne studien trekker fram at Norge i for liten grad har satset på næringslivsrettet bistand.

Også Riksrevisjonen stiller spørsmål om det har vært for mye penger til disposisjon i forhold til vår kompetanse til å bruke dem fornuftig. Påpekning av ineffektivitet har vært gjennomgangsmelodi i mange år. Kritikken synes ikke å ha medført særlig forandring i hvordan pengene brukes.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer