Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Business er god bistand

Mange nordmenn ser allerede Norge som vinnernasjonen i bistand, i alle fall hvis vi ser på pengemengden vi gir per innbygger. Vi bruker i år mer enn 20 milliarder kroner på bistand.

Norsk bistand til utviklingsland har tradisjonelt vært drevet av staten og frivillige organisasjoner. Først var det misjonærene. Deres innsats ble videreført av ikke-offentlige veldedige organisasjoner. I etterkrigstida overtok statlig bistand mer og mer.

Dessverre er det mye som tyder på at mer enn femti år med omfattende norsk bistand knapt har bidratt til økonomisk vekst hos mottakerne. Snarere tvert imot.

I den siste tiden har det kommet flere seriøse rapporter som stiller spørsmål ved måloppnåelsen. En svensk studie hevdet nylig at den tradisjonelle norske bistanden ikke har fungert. Denne studien trekker fram at Norge i for liten grad har satset på næringslivsrettet bistand.

Også Riksrevisjonen stiller spørsmål om det har vært for mye penger til disposisjon i forhold til vår kompetanse til å bruke dem fornuftig. Påpekning av ineffektivitet har vært gjennomgangsmelodi i mange år. Kritikken synes ikke å ha medført særlig forandring i hvordan pengene brukes.

Norge har til nå skilt seg ut fra de fleste andre land, med ganske så beskjedent samarbeid med det private næringslivet som del av bistandspolitikken. Utviklingsminister Erik Solheim har nå lansert tanker som kan bety mer næringslivsrettet bistand. Han har ofte sagt at mindre enn halvparten av hans engasjement nå dreier seg om «tradisjonell» bistand, og at det private og næringslivet skal stå mer sentralt.

Samtidig kan det se ut som næringslivet selv er i ferd med å sette en egen dagsorden når det gjelder bistand. En rekke bedrifter synes å ha blitt langt mer opptatt av «den sørlige» del av verden enn tidligere, både av filantropiske grunner og for muligheter til å tjene penger.

Foreløpig vet vi for lite om effekten av næringslivstiltak i utviklingsland. Slik uvitenhet har kanskje ikke vært så farlig hittil, siden bare en brøkdel av norske bistandsmidler har gått til slike tiltak.

Hva skjer når næringslivet entrer scenen i de fattige landene? Hvilke kompetansestrategier trengs for å utvikle et konstruktivt samspill mellom nasjonal samfunnsutvikling og forretningsmessig lønnsomhet?

Telenors økonomiske suksess med Grameenphone i Bangladesh kan vise seg å være et viktig eksempel på effektiv bistand, selv om norske medier og tradisjonell bistandslobby har vært svært kritiske.

Data fra Verdensbanken viser klar sammenheng mellom vekst i privat sektor og generell økonomisk vekst i et land. Mange utviklingsland, deriblant Bangladesh, har en liten formell privat sektor og en omfattende uformell økonomi. Utviklingspotensialet er derfor meget stort.

Internasjonal kapital og kompetanse er, sammen med gode institusjoner, avgjørende for utviklingen i svake økonomier. Næringslivet kan bidra med profesjonelt eierskap og ledelse, og har både operasjonell og strategisk erfaring.

Etter at Nobelkomiteen belønnet mikrofinansaktiviteten til professor Yunus og Grameen Bank i Bangladesh, kom Telenors prosjekt i medienes søkelys i Norge. Telenor satset på forretningsvirksomhet med stor risiko i landet for ti år siden, støttet av norske bistandsmidler.

Ingen ante da at Grameenphone skulle bli en enorm økonomisk suksess, for Telenor, for tusener ansatte i Bangladesh og for landet som helhet. Under fredsprisutdelingen ble Telenor kritisert for ikke å følge opp en tidlig intensjonsavtale om å selge fra seg aksjemajoriteten i Grameenphone. Fredsprisvinner Yunus minnet norske politikere og media om denne intensjonsavtalen.

Saken ble fulgt opp av norsk media, blant annet av en journalist som hadde flere reportasjer i Dagbladet med voldsom kritikk av Telenor. Jeg var tilfeldigvis i Bangladesh samtidig med denne journalisten, men satt igjen med et ganske annet inntrykk av hvordan Telenor ble oppfattet lokalt. Media i Bangladesh var stort sett svært fornøyde med Grameenphone.

Den norske debatten om Telenor i Bangladesh syntes å mangle fokus på viktige økonomiske utviklingstrekk. Bekymringen dreide seg om etikk og om det betenkelige i å tjene penger i et fattig land. Lite kom fram om Grameenphones sterke sosiale rolle, og hvordan selskapet arbeidet, ikke minst for å bidra optimalt til nasjonal utvikling for Bangladesh.

Mangelen på troverdig informasjon pirret min nysgjerrighet. Det er vel knapt et annet utviklingsland hvor et stort norskeid selskap ser ut til å ha slik suksess – over så lang tid. Jeg bestemte meg for å undersøke nærmere hvordan Grameenphone bidrar til den overordnete utviklingen i Bangladesh.

Et annet motiv for undersøkelsen var Bangladesh sin egenart. Det er et av verdens fattigste land, og ett av de mest korrupte. Landet er under interimsregime støttet av militæret siden februar i år. Og, det er ett av de mest folketette land i verden, men kan brødfø sine 150 millioner mennesker på et område mindre en Finnmark fylke.

Undersøkelsen ble gjennomført i sommer. Vi fikk tilgang på alt materiale vi ønsket fra Telenor og Grameenphone, samt tilgang til alle de intervjuobjekter vi ba om i Bangladesh.

Vi ønsket svar på følgende spørsmål: Hvordan bidrar Grameenphone/Telenor til samfunnsutviklingen i Bangladesh? Vi fant at det utenlandske eierskapet hadde medført høyt investeringsnivå og hadde hatt avgjørende betydning for kompetanseoverføring til lokale nøkkelaktører.

Telenor har spilt en nøkkelrolle i utformingen av målgyldige strategier og effektivt nyttiggjort seg erfaringer fra andre relevante markeder. Ellers fant vi at Grameenphone hadde gjort mye for å gi sosiale tilbud til sine ansatte, blant annet økonomisk støtte til utdanning for barna til de ansatte. Bedriften framstår som en foregangsbedrift i landet når det gjelder å unngå korrupsjon.

Telenor/Bangladesh-undersøkelsen ble gjennomført av BIs Senter for utviklingsstudier og mikrofinans (MICRO). Sentret ble etablert i vår og har som ambisjon å produsere kunnskap som er viktig i kampen mot fattigdom. Vi ønsker å undersøke virkningen av ulike økonomiske og utviklingsmessige faktorer: tradisjonell bistand, handel, næringsliv/investeringer, pengeoverføringer fra emigranter og finansielle institusjoner, herunder mikrofinans.

Bangladesh-studien har motivert oss til mer dyptgående oppfølgingsstudier. Vi er særlig opptatt av læringseffektene, i forhold til økonomisk utvikling og til sammenhengen mellom økonomisk utvikling og økt intellektuell og kulturell uavhengighet.

Tilegnelsen av lokal kompetanse blir en vesentlig spinoffeffekt av de direkte økonomiske tilakene. Samtidig med mer forskning trengs det i Norge utdanning av personell som har kompetanse på næringsrettet bistand. Et særlig kjennetegn ved slik bistandsekspertise er i tillegg til økonomi og ledelse, kunnskap om læring og forståelse av kulturell egenart.

Telenors arbeid i Bangladesh framstår som en vellykket syntese av business og bistand. Når en ser det store potensialet dette prosjektet har for den generelle utviklingen av landet, burde fordommer mot profittbasert næringsliv som del av bistanden dunste bort.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling