Business og fattigdom

Det fruktbare samarbeidet mellom Grameen Bank og Telenor har ført til at GrameenPhone nå er en sterk bedrift som bidrar til Bangladesh sin økonomiske utvikling og direkte har bidratt til at hundretusener har fått sin livskvalitet forbedret.

UTDELINGEN AV fredsprisen til Muhammed Yunus og Grameen Bank har ført til gledelig stor oppmerksomhet både om mikrofinans og norske selskapers rolle i fattige land. Dessverre har perspektivet i mye av debatten blitt for snevert.Mikrokreditt er et viktig verktøy for å hjelpe fattige til et bedre liv. Det var derfor et fantastisk konsept Yunus innførte da han unnfanget ideen om mikrokreditt og etablerte Grameen Bank i Bangladesh i 1983. Norad var av de første bistandsgivere som støttet banken, en støtte som fortsatt helt til Grameen Bank var blitt økonomisk bærekraftig. Det er oppmuntrende og gripende å møte kundene til Grameen Bank og andre mikrofinans-institusjoner, og se hvordan fattige kvinner med et lån på noen få hundre kroner har blitt i stand til å investere i noen dusin kyllinger, en symaskin, en dam for oppdrett av fisk eller et lite bakeri. De har både fått en verdighet og stolthet over hva de har fått til, og økonomisk evne til å sikre bedre kosthold til familien, et bedre hus og skolegang for barna. Forskjellen på livskvaliteten er formidabel og gledelig.

SAMTIDIG VISER det seg som oftest at mikrofinans alene ikke er tilstrekkelig for en videre velstandsutvikling. For at de fattigste landene skal oppnå økonomisk vekst slik at det skapes verdier som kan brukes til å gi utdanning til alle, et godt helsetilbud og øvrig utvikling av sosiale tilbud må det brukes flere virkemidler enn mikrokreditt. Det kreves en helhetlig utviklingsstrategi med et bredt sett av tiltak og virkemidler på områder som styresett, utdanning, helse, miljø og næringsutvikling. Fattige land må utvikle et næringsliv som kan produsere varer og tjenester som etterspørres innenlands og som gir grunnlag for eksport og deltakelse i den globale handelen.For å utvikle et slikt næringsliv er det både behov for investeringskapital og overføring av kompetanse og erfaring fra etablert industri. I mange fattige land gjør utbredt korrupsjon, uklare lover og regler, brudd på menneskerettigheter, lav rettsikkerhet osv at etablerte selskaper ikke ønsker å ta risikoen med å etablere seg. Dette er særlig tilfelle i Afrika og i de fattigste landene i Asia.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I NORSK BISTAND legges det stor vekt på å bidra til å forbedre disse forholdene. Det skjer gjennom samarbeid om bedring av styresett, bl a gjennom bekjempelse av korrupsjon, demokratiutvikling og styrking av domstoler. Norge bidrar også mye til å bedre styresettet innen sektorer hvor vi har relevant og etterspurt kompetanse, slik som forvaltning av petroleumsressurser, fiskerier og vannkraft. Slike tiltak bidrar til å legge forholdene til rette for private selskaper til å investere og etablere samarbeid. På denne måten kan vi bidra til å styrke staten og styresettet og legge til rette for at næringslivet kan utvikle seg og bidra til den økonomiske veksten.I tillegg har vi ulike ordninger som kan anvendes for å redusere de barrierene næringslivet har for å etablere seg i fattige land. Det dreier seg bl a om støtte til forundersøkelser og støtte til miljøinvesteringer. I tillegg er det etablert ulike låneordninger for næringslivet gjennom Norfund og multilaterale institusjoner som Verdensbanken . Til tross for dette er investeringene og etableringene i de fattigste landene meget beskjedne. De utenlandske investeringene går i hovedsak til de asiatiske tigerøkonomiene som har stor vekst, slik som Kina, Malaysia og Indonesia. I Afrika er det stort sett bare utenlandske investeringer i land som har olje.

DET ER EN forutsetning fra Norads side at norske bedrifter som får støtte holder en høy standard når det gjelder sosialt ansvar og miljø. Norske bedrifter har i utgangspunktet høye standarder og vil ofte bidra til å heve nivået og bevisstheten i forhold til bedrifters sosiale ansvar og er derfor viktige partnere i utviklingsarbeidet.Det er svært positivt at norske bedrifter har blikket rettet mot fattige land og etabler seg også i land hvor dette kan være krevende. I Bangladesh etablerte Telenor, sammen med blant annet Grameen Bank, teleselskapet GrameenPhone. Bangladesh er i et land som ligger i det nederste sjiktet på internasjonale rangeringer av lands styresett og korrupsjonsnivå. Norad anerkjente at dette bød på spesielle utfordringer og valgte derfor å gi et gunstig lån til GrameenPhone, ikke minst fordi satsingen involverte store deler av kundemassen i Grameen Bank. I debatten de siste dagene forsvinner det positive som er skapt av GrameenPhone i konflikten mellom Yunus og Telenor. Samarbeidet har utviklet seg til en solid bedrift med 10 millioner mobiltelefonkunder, fem tusen arbeidsplasser og bedriften er en av de største skatteyterne i Bangladesh. Konkurransen mellom flere mobiltelefonleverandører bidrar til å holde prisene på et riktig nivå. GrameenPhone er viktig både for landets infrastruktur og økonomi. Det er et sunnhetstegn at selskapet nå er bærekraftig og drives på kommersielle vilkår, og har gjort seg uavhengig av bistandsstøtte eller andre særlige vilkår.

LIKE VIKTIG i en utviklingssammenheng er de 300 000 landsbytelefonene, som stort sett drives av kvinner. Disse kvinnene har gjennom mikrokreditt fått mulighet til å starte en liten forretning med en mobiltelefon som de leier ut til sine landsby-medboere. Inntektene gir kvinnene mulighet til en vesentlig høyere livsstandard og muligheten til å gi barna utdanning. I tillegg kan landsbybefolkningen spare mye tid i forhold til tidligere når de har behov for telefon i det daglige. Bøndene i avsidesliggende landsbyer har også stor nytte av telefonen fordi de kan holde seg oppdatert på prisene på produktene sine og er ikke lenger prisgitt den prisen oppkjøperen fallbyr. Det fruktbare samarbeidet mellom Grameen Bank, som hadde kunnskap om mikrokreditt og ideen til landsbytelefoner, og Telenor, som har bidratt med kapital, kompetanse og erfaringer, har ført til at GrameenPhone nå er en sterk bedrift som bidrar til Bangladesh sin økonomiske utvikling og direkte har bidratt til at hundretusener har fått sin livskvalitet forbed-ret. Dette er en viktig innsats mot fattigdom.