Bussene skal ikke parkeres

De hvite bussene: Flere medier har den siste tiden debattert skolereisene til de tidligere nazistiske konsentrasjonsleirene i Tyskland og Polen. Historiker Baard H. Borge hevder at bussene bør parkeres og at de unge heller bør lære om menneskerettigheter, miljø og terrorisme. Kritikken har i stor grad har vært rettet mot «Stiftelsen Hvite busser til Auschwitz», men siden Aktive Fredsreiser utgjør den andre store reiseoperatøren, rammer kritikken også oss og vi ønsker derfor å ta til motmæle.

Fra 1992 har 180000 nordmenn spasert blant brakkene i Auschwitz og med egne øyne sett galgene, skohaugene og gasskamrene. Antall reisende har økt år for år, med fjoråret som en foreløpig rekord på mer enn 23000. Tallenes tale er klare. Dersom turene oppleves som irrelevante hadde antall reisende ikke økt, men blitt redusert.

Videre er det en misforståelse at reisene bare har som formål å hindre nynazisme. Målet er å fremme fredsskapende prosesser, et mål som er fundert på menneskerettighetene og menneskeverdets ukrenkelighet. Dette poenget viser at enkelte kritikere – de som hevder at turene heller burde fokusere på menneskerettigheter – ikke har fulgt med i timen. Vi har brukt mye energi på å «linke» fortid til nåtid, og å gjøre de unges opplevelser fra leirene relevante for deres forståelse av dagens utfordringer. Et nøkkelgrep har vært å introdusere kunnskap om FN og menneskerettighetene. Sammen med Helsingforskomiteen har vi utviklet et menneskerettighetskurs på Internett, og en reiseledermanual er utarbeidet av Menneskerettighetsakademiet. Menneskerettighetene gjør de unge i stand til å bruke samme begreper på ulike hendelser og se sammenhenger. For også i dag blir menneskeverdet tråkket på. Det burmesiske militærregimets angrep på fredelige munker er et klart brudd på menneskerettighetene, som USAs behandling av fangene på Guantanamobasen er det. Som en innfallsvinkel til å lære om emnet er imidlertid knapt noe mer effektivt enn å oppleve nazismens ondskap. Krigens redsler ble jo utgangspunktet for etableringen av FN og dagens globale menneskerettighetsregime.

Det er derfor feil å tro at ungdom av i dag ikke har noe å lære av å besøke fortidens overgrepssteder. Stedene står der som historiske monumenter over menneskehetens evige utfordring: Hvordan klare å leve fredelig sammen? Det å oppsøke fortiden og å lære for fremtiden, er den viktigste og mest relevante kunnskap for alle samfunn til alle tider!