Busta Rhymes

Lite spissfindig, men til tider fengende.

CD: Etter å ha gått fra J Records til Dr. Dres Aftermath for å lage sitt sjuende album, klippet Busta Rhymes like godt bort de lange dreadsa, et varemerke gjennom mange år og skiver. Men hårfjerninga har ikke hatt noen Samson-effekt, han er fortsatt seg selv - på godt og vondt.

«The Big Bang» skal ha pluss i margen for å klokke inn på under en time, en uvanlighet innen cd-æraens hip hop, og for å holde et stramt musikalsk skjema uten skits, sketsjer og tullprat imellom.

Ellers er det opp og ned, med en håndfull killers og like mange dustete låter som burde vært luket vekk. «Touch It» er hypnotisk i sin monotone minimalisme, og «I Love My Bitch» beviser at produsent will.i.am ikke alltid er det djevelens avkom han framstår som i Black Eyed Peas. Busta og en drøss kjente produsenter og gjester klarer likevel ikke å holde høyt nivå hele veien.