By:alarm

1000 nøkkelpersoner i norsk musikk som drikker øl, går på konserter, kaster dritt på hverandre og leter etter det ene store bandet. Det er klart for by:Larm.

SPEEDCOUNTRY, STÅPIKKROCK, westernswing, hopplarock, tivolipop og traktorpunk. Dette er noe av hva du har i vente dersom du tar turen til Kristiansand på torsdag. Det er ingen tvil om at både sjøltilliten og kreativiten er stor i det norske musikkmiljøet for tiden. Sånn var det ikke for fire år siden. Åpningsdebatten på det aller første by:Larm-arrangementet i Trondheim hadde tittelen «Finnes det talent i Norge?» I dag ville ikke engang en britisk musikkjournalist tvilt på akkurat dht.

Har femårsjubilantenby:Larm forandret norsk musikk?

IDEEN OM BY:LARM DUKKET OPP på utestedet Odeon i Oslo i 1997. En kameratgjeng drakk pils og diskuterte hvor håpløst det sto til med norsk popmusikk.

- På den tiden var det stort sett bare deLillos, Motorpsycho og Seigmen som markerte seg. Det var veldig mye house og dance rundt omkring, og det var nærmest blitt utrendy å spille i band, forteller Erlend Mogård-Larsen, som nå er daglig leder i by:Larm.

En annen som satt rundt bordet, var Nils Heldal, den gang kanalsjef i NRK Petre. Det var han som kom opp med ideen om at de kunne forsøke å lage en norsk versjon av den britiske konferansen InTheCity. Det var på dette bransjeseminaret i Manchester at Oasis slo igjennom tidligere på nittitallet. Hele gjengen tente på idéen. En annen Petremann, Espen Omdahl, kom opp med navnet «by:Larm» og dermed var de i gang. Allerede neste dag hadde den driftige gjengen booket klubbscener og konferansesenter i Trondheim.

I februar 1998 var landets første musikkbransjekonferanse et faktum.

BY:LARM HAR SEINERE utviklet seg til å bli årets happening for plateselskaper, musikere, journalister og andre musikkbransjefolk. I tre dager og tre netter fokuserer alle på blodferske band. På dagtid er det debatter og foredrag, og om kvelden gir artistene alt de har på scenen i håp om en platekontrakt. Eller kanskje en liten anmeldelse i avisen.

- Det er sjelden mer enn ett til to band som får den store kontrakten akkurat der og da, men jeg tror alle får mye ut av å spille her. Først og fremst flere spillejobber, men også oppmerksomhet i media, sier Mogård-Larsen.

- Hvis jeg skal uttale med om by:Larm blir det jo en ren festtale, sier Briskebys Bjørn Einar «Bulle» Bergene.

- Vi fikk jo veldig mye ut av vår opptreden, og by:Larm har vært veldig viktig for oss. Jeg synes Norge er heldig som har dette arrangementet. By:Larm har på veldig kort tid fått høy status i musikkmiljøet, og det betyr jo at dette var en sårt tiltrengt arena for «up\'n coming superstars.»

Claes Olsen, sjefen på rockebula SoWhat!, er enig:

- By:Larm har gjort det kult å signe nytt talent. Platebransjen har opplevd et generasjonsskifte både når det gjelder folk og holdninger. Små og store selskaper er mer villige til å samarbeide, og det er mye mindre oppgitthet blant artistene. Før følte et band at det var nesten umulig å få gitt ut en plate.

DET ER IKKE LENGE SIDEN norske musikerne løp mellom de store plateselskapene med demokassettene sine - bare for å høre at selskapene ikke trengte flere norske band. Norsk musikk var et garantert tapsprosjekt. Selskapene krysset istedet fingrene for amerikanske megastjerner eller et Trine Rein-comeback. I dag gir usignerte band ut sine egne plater. Eller de får et lite undergrunnsselskap til å gi ut plata. Eller de legger ut musikken sin på nettet og får låta si med i en amerikansk ungdomssåpe. De deltar i Petres Urørt-prosjekt og blir med på konsertserien Zoom. De får spillejobb på Øyafestivalen, Quart eller Norwegian Wood. Mulighetene er plutselig enorme.

- Hele bransjen er veldig opptatt av å oppdage nye band nå, sier Claes Olsen.

- Alle spør hverandre «hvilken konsert burde jeg få med meg?» Det ser også ut som om journalister lytter til litt flere folk i bransjen enn tidligere. Når et band ser at noen andre får det til, blir de inspirert og forsøker å slå seg frem selv. Dermed ruller ballen hele tiden, mens den tidligere lå død.

- MUSIKKBRANSJEN I NORGE ligger fire år etter Albania! sa bransjeveteranen Terje Engen i en paneldebatt under by:Larm i Stavanger. Samme helg fikk Bigbang sitt store gjennombrudd og stemningen steg betraktelig. Men det var såvidt bandet rakk fram i tide:

- Det var det reneste kaos, forteller Øystein Greni, Bigbangs frontfigur.

- Vi kom med på programmet to dager før vi skulle spille. Like før vi skulle på scenen røk vi en basstreng. Vi fikk låne en bass av et annet band. Jeg husker ikke hva de heter. Det burde jeg vel gjort, for hadde det ikke vært for dem, ville kanskje Bigbangs historie vært en annen.

Men det er ikke alt som er fryd og gammen. By:Larms seminarprogram har fått mye kritikk, og herværende avis konkluderte i fjor med at ikke en eneste av debattene har hatt et konstruktivt utfall. Erlend Mogård-Larsen innrømmer at de ikke har vært de beste til å sette sammen debattpaneler.

- Det kan vi ta kritikk på. Men nå skal det sies at bransjen ikke er spesielt flinke til å debattere heller. Mange har et svært dårlig ordforråd, sier Mogård-Larsen og hermer; «Fett band, skal du signe dem?»

Men om ordforrådet ikke er særlig stort, så er i hvert fall mannfolka i bransjen store nok i kjeften.

- Hvis det norske språk forsvant? Jeg ville sagt pyttsann. Kanskje verden hadde vært bedre hvis alle var grå i huden og snakket engelsk, mente Nils Heldal, noen få år før Kaizers Orchestra og Tungtvann gjorde rent bord.

Musiker og journalist Jo Nesbø var enig i at det ikke er noen grunn til å tviholde på det norske;

- Norge har blitt en vraltende fetter Anton, en Peer Gynt-nasjon som er seg selv nok. Coca-Cola og Donald kan være like bra røtter som hardingfela.

- Mellomrommet mellom to spor på en hvilken som helst Townes van Zandt-skive, er viktigere enn Jan Eggums samlede produksjon, mente journalist og manager Tom Skjæklesæter.

Det er mange i bransjen som kommer med spissformuleringer. At folk har behov for å posisjonere seg er forsåvidt greit, så lenge man er forberedt på at det kommer i retur, sier Mogård-Larsen. Han lover at årets debattdel blir svært bra.

- Det er alltid noen som klager på at slike seminarer bare er et sted hvor bransjen kan drikke seg drita fulle sammen. Men det er jo bare bra! Ingenting er bedre enn om du følger opp en fylleprat. Det viktigste er at man prater, mener Olsen.

I DISSE DAGER SLIPPES en «Absolute by:Larm»-skive, med navn som Briskeby, Bigbang, Madrugada, Röyksopp og Tungtvann. Et band som glimrer med sitt fravær, er Atakama. Sammen med Bigbang var dette bergensbandet vinnerne av by:Larm i Stavanger. Under sin konsert på det store nachspielet imponerte de alle. De fikk blant annet ekskulturminister Turid Birkeland og Quartsjef Toffen Gundersen ut på dansegulvet, og bandet ble den store buzzen. I løpet av én uke hadde de fått tilbud fra de fleste plateselskapene. EMI trakk det lengste strået om de fem funky musikerne. Men det viste seg raskt at EMI og Atakama ikke snakket samme språk. Etter et par halvdårlige anmeldelser og et skuffende platesalg, mistet bandet kontrakten sin igjen. Hverken band eller selskap var spesielt snakkesalige etter bruddet.

- Vi har begge funnet ut at det er best ikke å fortsette samarbeidet, og ønsker dem lykke til videre, sa direktøren i EMI.

Kanskje man kan spørre seg om enkelte blir bitt av bylarmbasillen i iveren etter å få den neste Briskeby-signaturen?

- Av alle band som signeres her i landet, flopper jo de fleste. Jeg synes by:Larm-banda har en ganske god prosent på det området, sier Øystein Ronander fra by:Larm-stiftelsen.

- Det er jo alltid noen som tar litt av, sier Gry Zakariassen, tidligere livesjef på by:Larm, nå norskansvarlig i EMI .

- Når hypen er veldig stor på forhånd, blir det til at alle går og ser den samme konserten, og at det samme bandet får mange tilbud. Media spiller en stor rolle der. Det er nok noen som tror at det er nok å «oppdage» et band, gi dem kontrakt og så er alt i boks. Men det er etter man har skrevet under kontrakten at arbeidet begynner, mener Zakariassen, som legger til at by:Larm er en utrolig bra plattform for nye band.

- Bransjen får sjansen til å se dem live og det er i grunnen det viktigste. Dessuten ser det veldig bra ut på CVen deres.

CLAES OLSEN SYNES ikke hypen av ferske band har blitt for stor:

- Nei, det har heldigvis ikke gått så langt som i engelsk musikkpresse, de eier jo ikke verdighet lenger! Når NME hyper Andrew WK som det nye store, går lufta på en måte ut av ballongen. Men jeg synes det er viktig at folk tør å hype opp ting, vi har generelt vært altfor pinglete til det. Det har vært mange vage pressemeldinger og vage musikkjournalister. Ingen har turt å si «fy faen, dette er skikkelig bra!»

Rundt 750 demoer havnet i by:Larms postkasse i år, og rundt 90 band har blitt plukket ut til å spille på 13 scener i Kristiansand neste helg.

- Det har aldri vært representert så mange sjangre som i år, forteller Jarle Savio, sjefen for årets live-del.

- Som i fjor er det mye bra rock, men også en del jazz, folkemusikk, blues og skranglepop. Det er mye originalt materiale og få etterapere.

Selv gleder Savio seg til å se Kristiansandsbandene fra miljøet rundt Filip Ring.

- Der skjer det mange skrudde og rare ting. Sørlandsviser på syre.

Årets By:Larm arrangeres i Kristiansand 7.-10. mars.

<B>BY:LARM FAVORITT.<BR> STOCKHAUS:</B> Kristian Stockhaus er en annen snåling som dukket opp i fjor - FREDAG skrev om svensk-bergenseren i november. Han vokste opp i Stockholm, men havnet seinere i Bergen. Først var det punk som gjaldt, nå er Stochaus\' musikk mer udefinerbar. Du har garantert hørt knallåta «Underdog.» Snodige tekster, catchy melodier og en usofistikert hamring på slagverket kjennetegner musikken. Stockaus spiller alle instrumentene på plata, men på scenen har han med seg band.
<B>ANDRE BAND SOM SPILLER:</B> Span, Oyster, Thomas Dybdahl, Perkaville, Stardustbreakers, Tobiasgruppen, Selome, Zone 12 All Stars, Equicez, Pionero Pando, Oslo Fluid, Darkside of the Force, Club Godt Norsk, DJs TBA, Iben Elster, Marko Soldic, Olle Abstract, Merry November, Scariot, The Ethnobabes, Marika, Caught, The Hoodlums, Elvin Friendly, Darling Daizy, Haakon, Hangface, Angels Motel, Page One, Pornshot, Clown, The Flush, Sphinx, Askil Holm, Kaizers Orchestra, Thrush, Delaware, Corbin, Shining, jamesband, The Tables, TBA, DJs TBA, Boo!, Planet Noise Jam (Club), Woo, Stereo 21, Home Groan, Kohinoor, Stian Eriksen, Panzer, Supervixen, Fountainheads, Terryoon, Fab Foursome, Molo, The Mormones, Christianssand String Swing Ensemble, Don Juan Dracula, Erik Faber, Black Bone Chapel, Jumpin Jerry & The Blue Healers, Seven, Thy 2nd I, Nan Renée, Camaros, Paris, Mike & the Blue Family, The Margarets, Samsaya, Brüssel, Cerrato, Kristiansand Kunst Kommando - Retromancer, Elina, Burning Rubber, Waver, Nicolai, Ane Brun, Chicas del Coro, Termodress, Melophonia, Dimension Psychosphere, James Band, Peru-You, Beta Phreakuency, Christin Hoff, Conetik, Humrush, Up to Fly, Blåmann Blåmann, Podams, Zensor, Amulet, Nud, Tommy & The Runaway Boys, Black Comedy, Ritas Lolitas, The Low Frequency in Stereo.
<B>BY:LARM FAVORITT.<BR> THE JESSIVA FLETCHERS:</B> Nå har Drammen mer enn Svein Krogstad å skryte av. Selv om bandet har hentet navnet sitt fra en døll detektivserie, er kvintetten The Jessica Fletchers alt annet enn kjedelige. For fem år siden ga gruppa ut albumet «I Can Shoot You From Here» på egenhånd. Så ble de medlem av Bartlebys Perfect Pop-familie og slapp den kritikerroste EPen «Sorry About The Noise.» Skranglepop har etterhvert blitt et noe forslitt uttrykk, men i blant må slike til. Band som The Kinks og TV Personalities har også blitt nevnt. Andre beskrivelser; fengende treminutters-pop, sekstitalls-inspirert rock\'n\'roll og 80-talls country. For tiden er The Jessica Fletchers på Zoom-turné sammen med Camaros og Surferosa, men alle tre tar turen innom Kristiansand neste helg. <br> Les mer om bandet på <a href="http://www.perfectpop.no/bands/jessica/jessica.htm"target=_new>Perfect Pop Records</a>.
<B>BY:LARM FAVORITT.<BR> SLOWPHO:</B> Et av banda som har fått mest oppmerksomhet i forkant av årets by:Larm er Bergen/Kristiansands-duoen Slowpho, bestående av Hilde Drange og Christian Watkins. Slowpho har allerede gitt ut to tolvtommere, og debutalbumet «Hi-Fi Sounds for Young Norwegians» ble nylig sluppet på selskapet Beatservice. De opererer i grenselandet mellom drum\'n\'bass, triphop, jazz og elektronika. Men en slik sjangeroppramsing sier sjelden noe særlig om musikken, hør heller på den suverene låta «Hotel Sleep,» som snart kommer i remixet versjon på EP. Det er Motion Control, Kango, Sternklang og Ugress som står for remixene på denne vinyl-EPen. <br> Les mer om bandet på <a href="http://www.slowpho.com/"target=_new>Hjemmesiden til Slowpho</a>.
<B>BY:LARM FAVORITT.<BR> HELLO GOODBYE:</B> I følge bandets egenproduserte tegneserie var deres opprinnelige plan å bare spille på gata. De mente navnet «Hello Goodbye» passet fint på et band som spiller for forbipasserende. Men etter mange timer på gata i Oslo hadde de bare fått inn 26 kroner. Nå har de trukket opp på scenene. Bandet med den norsk/svenske besetningen har blitt kalt et kunstnerkollektiv, og de har allerede fått mye oppmerksomhet i svensk media. Hello Goodbye består av Johannes Kanschat, Lisa Lundkvist, Frode Fivel og Ricochets-gitarist Alex. Bandet spiller alt fra triste ballader til alternativ støyrock, og kan sammenlignes med blant annet The White Stripes og Daisy Chainsaw. Etter at flere selskaper knivet om bandets signatur, endte de opp på Racing Junior. Hello Goodbye skal spille på årets Øyafestival. <br> Les mer om bandet på <a href="http://www.ballongmagasinet.com/htm/archive/hello_goodbye/hello_goodbye.html"target=_new>Ballongmagasinet</a>.
<B>BY:LARM FAVORITT.<BR> PEKKA VOLT:</B> Trondheim har markert seg kraftig på rockefronten i det siste. Pekka Volt spiller en blanding av tung, tett rock, med lette refreng og mye energi. Bandet har blitt spådd å være det neste store rockebandet, og i februar kom debut-EPen «Corky Went Overboard.» Bandet består av vokalist og bassist Tom Eivind Vold, gitarist Harald Rønning Sund, Kim Kristiansen på synth og gitar og Andreas Stunes på trommer. Pekka Volt blir flittig spilt på Trondhjems Undergrunnsradio og kommer snart på en radiostasjon nærmere deg. <br> Les mer om bandet på <a href="http://www.turmusic.no"target=_new>Trondheim Underground Radio</a>.
<B>BY:LARM FAVORITT.<BR> UNCLES INSTITUTION:</B> «Geek in the House», synger lavmælte Egil Olsen fra Sunnmøre, og det er usikkert om det er seg selv han sikter til. Nerd eller ikke; Uncles Institution får stadig flere tilhørere og lo fi-talentet markerte seg i fjor med den kjempefine julesingelen «Wonderful Feel.» <br> Les mer om bandet på <a href="http://www.unclesinstitution.issexy.com/"target=_new>Hjemmesiden til Uncles Institution</a>.