Kunstnerkolonien Ekely i Oslo er et fredet anlegg, nå vil Bjarne Melgård og Snøhetta bygge boligblokk i ytterkanten av området.
Kunstnerkolonien Ekely i Oslo er et fredet anlegg, nå vil Bjarne Melgård og Snøhetta bygge boligblokk i ytterkanten av området.Vis mer

Byantikvaren vil ikke stoppe Bjarne Melgård og Snøhettas prosjekt på Ekely

Men at Byantikvaren ikke avviser dispensasjon for prosjektet betyr imidlertid ikke at det nødvendigvis bør bygges.

Meninger

Ekely er et unikt kulturmiljø i Oslo som kombinerer Munchs eiendom med Vinteratelieret og kunstnerkolonien fra 1950-årene. Hele anlegget er derfor fredet med bestemmelser som skal hindre at kunstnerkoloniens nøkterne arkitektur og åpne fellesområder forringes av privatisering og vilkårlige endringer av bygningene. Her er Byantikvaren avhengig av det gode samarbeidet vi har med styret i Ekely borettslag. Derfor ser vi alvorlig på kritikken fra styrelederen i Dagbladet 6. februar. Han går sterkt ut mot Byantikvaren for å ha sendt positive signaler om muligheten av å realisere et byggeprosjekt på Kikuttomta i ytterkanten av Ekelyområdet. Her er fakta i saken.

Prosjektet er ikke en hvilken som helst boligblokk, men et særpreget kunstnerhjem designet av Bjarne Melgård og Snøhetta. At prosjektet vekker debatt, sett med naboøyne eller som kunst og arkitekturkritikk, er ikke overraskende

Kunsthistorikere og arkitekter hos Byantikvaren har også ulike meninger om kunstprosjektet, men det vedkommer ikke vår håndtering av saken. Vi tar ikke stilling til kunstkvaliteten, men om tiltaket er i strid med fredningen etter kulturminnelovens § 19 som berører deler av tomten. Når vår foreløpige vurdering er et betinget ja til dispensasjon bør det ikke overraske. Fredning etter § 19 er en buffersonefredning som skal sikre opplevelsen av kulturminnet i sitt miljø. Munchs vinteratelier og kunstnerkolonien er her selve kulturminnet. Formålet med fredningen tydeliggjør hva som skal ivaretas: «…anleggets virkning i miljøet slik det framstår med en kombinasjon av frodig vegetasjon med store trær, beplantning, bygninger, veier og stier. (Og)… det landskapsrommet som var en viktig inspirasjonskilde og motiv for Munch». Det er altså verken kollen i seg selv, grunnmuren på kollen eller naturverdiene i området som er fredet etter kulturminneloven.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Munchs tid og fram til 1989 sto sveitservillaen Kikut på tomta. Byantikvaren har derfor tidligere gitt Selvaag-gruppen positive signaler om at det vil være mulig å oppføre en enebolig av tilsvarende volum på tomta. Samme analyse har vi brukt på dette prosjektet. Det legger seg inn i terrenget, uten fjernvirkning sett fra Vinteratelieret. Vi har forutsatt at de underjordiske volumene lages med tunnelteknikk, slik at fjellknausens hovedform og eldre vegetasjon ivaretas. Adkomst og innkjøring må løses på en måte som ikke gir skjemmende terrenginngrep.

Da gjenstår ett element: Det sorte tårnet, som utvilsomt blir et synlig element i Munchs landskap. Vår umiddelbare reaksjon var at et tårn på 16 meter både var for høyt og for tungt. Ved å beholde proporsjonene, men gå ned til 12 meters høyde er tårnet blitt langt mindre dominerende. Det får ingen silhuettvirkning sett fra Vinteratelieret. Det gjør det til et mindre vesentlig inngrep som det er mulig å dispensere for, dersom det foreligger særlige grunner. Vår vurdering er at de utvilsomme arkitektoniske og kunstneriske ambisjonene som ligger i prosjektet er en slik særlig grunn. Dette er noe helt annet enn byggeprosjektet som i sin tid satte fredningsprosessen i gang. Vi finner derfor ikke grunnlag for å stoppe prosjektet forutsatt at hensynene nevnt ovenfor ivaretas.

At Byantikvaren ikke avviser dispensasjon for prosjektet betyr imidlertid ikke at det nødvendigvis bør bygges. Fordi det etter vår vurdering ikke utgjør noen vesentlig trussel mot kulturminneverdiene må nå andre temaer belyses og vurderes: Naturverdiene, bruken av friområdet, trafikk i nabolaget, støy i anleggsperioden osv. Det skal avgjøres av Bystyret i en kommende reguleringssak. Kjør debatt!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook