Bergen og bybanen:

Bybanen er blitt Bergens Brexit

Krangelen har allerede splittet partier og byråd, og er mer fastlåst enn noen gang.

KNUTE: Noen partier vil at Bybanens nye trasé skal gå over Bryggen. Andre partier vil overhodet ikke. Nå må de samarbeide. Foto: Marit Hommedal / Scanpix
KNUTE: Noen partier vil at Bybanens nye trasé skal gå over Bryggen. Andre partier vil overhodet ikke. Nå må de samarbeide. Foto: Marit Hommedal / ScanpixVis mer
Kommentar

BERGEN (Dagbladet): Det eneste som var sikkert i Bergen før valget, var at veldig mange var veldig uenige om hva som skulle skje med samferdselspolitikken generelt og bybanen spesielt. Det eneste som er sikkert etter valget, er at veldig mange av de som var veldig uenige vil bli nødt til å samarbeide. Det gjør at det blir krevende forhandlinger som ingen vet hvordan vil falle ut, ikke minst når det gjelder planene om å legge bybanens nye trasé over Bryggen.

Som i resten av landet rutsjet Arbeiderpartiet i Bergen nedover. De har til nå delt byrådsmakten med KrF og Venstre, men blir nå avhengig av en langt større og spraglete konstellasjon for å kunne regjere. Nærmere bestemt trenger de SV, MDG, og enten Senterpartiet eller Rødt. Senterpartiet er på vippen og kan nok også vente seg tung kurtise fra den borgerlige fløyen, men har gjort det klart at de ser det som naturlig å forhandle med Arbeiderpartiet først.

Utfordringen er at Senterpartiet er ihuga motstandere av å legge Bybanens trasé til Åsane over Bryggen, i den grad at sentrale senterpartister mener det er et ståsted de ikke kan forhandle på. SV er like tydelige på at de vil ha Bryggen-traseen, som ble vedtatt i 2016, og at helle ikke de har noe å gi i dette spørsmålet. Krf og Rødt er mindre låst — Krf tenker høyt om den foreslåtte tunnelløsningen for bybanen og om ikke det kunne være en god idé, mens Rødt mener at det ikke bør være avgjørende om Bybanens skinnegang skal gå her eller der. Men KrF nekter å gå inn i noen form for formelt samarbeid med Rødt, av ideologiske grunner. Det kan se ut som om det kan gå lang tid ennå før spaden settes i jorda.

Det må også noen hver av lokalpolitikerne til å drømme om en tid da de kunne diskutere sykehus og skoler som vanlige folk. Bybanen er blitt Bergens Brexit, en gigantisk floke som har det med å sluke den som prøver å plukke den opp. Det var daværende byrådsleder Monica Mæland som fikk kjempet gjennom Bryggen-planene i 2013. Det utløste en storm som var grunnen til at det borgerlige byrådet i Bergen sprakk i 2015, da KrF gikk ut av samarbeidet med Høyre og Fremskrittspartiet. Både KrF og Høyres byrådsleder Ragnhild Stolt-Nielsen hadde villet ha bybanen over Bryggen, uten at det betydde noe for Høyres gruppeleder, Dag Skansen, som innledet selvstendige forhandlinger med Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet — som endte i en avtale om en Brygge uten både bil og bybane. Ragnhild Stolt-Nielsen endte opp med å fratre sin stilling i 2014 på grunn av saken. Fem år senere er frontene fremdeles fastlåste, i den grad at Bybanen er blitt Bergens Brexit.

Drømmen mange av Bryggen-motstanderne bærer på, er den om en tunnel, en som kan skuffe folk unna og ta dem fra A til B uten at noen trenger å se det og uten at noen middelalderske trehus trenger å bli skygget for. Dette er målet til den iherdige interesseorganisasjonen Bryggens Venner. Eirik Glambæk Bøe, Musiker, arkiteturpsykolog og medlem av Rådet for byforming og arkitektur, skriver på sin side at tunnelplanene er urealistiske og at det ikke er noen steder i sentrum som vi tåle et så massivt tunnelinnslag. Bybanetunnelen er en forførerisk visjon å holde opp for byborgere som frykter for et kjært landemerke, men forkjemperne synes å ta svært så lett både på kostnadene og gjennomføringsmulighetene for en slik plan.

Folkeaksjonen Nei til mer Bompenger (FNB) har vært omtrent like glødende mot både bomring og bybaneutbygging. På valgvaken til Venstre, som gikk til valg på å være markante tilhengere av Bryggen-traseen, sa partiets byrådslederkandidat Erlend Horn at det var bra at motstanden hadde kommet i form av et politisk parti. «Så får vi se hvor mange som faktisk er enig med dem», sa han. Problemet var altså at det viste seg å være riktig så mange. FNB endte på 16,7 i Bergen. Spørsmålet om hvor mye makt de får igjen for populariteten, er likevel uvisst. Dersom regnbuekoalisjonen mellom det innbitte sentrum og det ytre venstre blir en hardt tilkjempet realitet, kan FNB få fint lite å si. Men hvis forhandlingene kollapser, er det muligheter for høyresiden, som i så fall må gå i spagat for å kunne romme både Høyre, Fremskrittspartiet, FNB, et mulig Senterparti, og KrF eller Venstre.

Høyre, som opprinnelig var for Bybanen over Bryggen, har snudd, og gått til valg på en tunnelløsning. I utgangspunktet kan de se ut som om disse partiene ikke står så langt fra hverandre som de andre, selv om de må forholde seg til de mange bergenserne som er lei og oppgitt over at prosessen trekker ut, og bompengemotstanderne som ikke vil ha noe som helst som bilistene må betale for. 16,7 prosent er likevel ikke noe som ligner på noe flertall, og det kan hende FNB må ta noen runder med seg selv og sette opp kampsakene sine i prioritert rekkefølge. Det er ikke gitt at motstanden mot Bybanen havner øverst.

Bybanesaken har rast i en årrekke, og har splittet koalisjoner såvel som partier. Det har med å gjøre at den er noe så kinkig som et nullsumspill. Det finnes ingen løsning alle blir fornøyde med. Enten blir Bybanen bygget ut over Bryggen, eller så blir den det ikke. Noen vil vinne og noen vil tape. Enn så lenge er det de som ønsker å bli bybanepassasjerer som har tapt mest.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.