Debatten om bybanen og bompengene:

Bybanen har gjort Bergen til sentrum i bompengedebatten

Hvor skal den gå, hvor skal den bygges ut først, og hvem skal betale? Mange er misfornøyd med svarene på disse spørsmålene.

POPULÆR OG OMSTRIDT: Trusler, protester og ørepropper er en del av debatten om bybanen i Bergen. Foto: Marit Hommedal / Scanpix
POPULÆR OG OMSTRIDT: Trusler, protester og ørepropper er en del av debatten om bybanen i Bergen. Foto: Marit Hommedal / ScanpixVis mer
Kommentar

BERGEN (Dagbladet): Det er noe zen-aktig ved å ta bybanen i Bergen, vel å merke dersom du får sitteplass. Det dempede lydnivået, det behagelige tempoet og de store vinduene gir en følelse av å seile gjennom bylandskapet. Utover selve reisen er det likevel lite som føles meditativt ved bybanen, som står sentralt i den innbitte og høylytte samferdselsdebatten i Bergen. Den har vart i en årrekke allerede og som har nådd zenit med årets toppnotering for protestpartiet Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB), og gjort Bergen til episenter i bompengedebatten. Ifølge en meningsmåling i mai er hver fjerde bergenser parat til å stemme på FNB i det kommende valget.

Bybanen har til nå hatt én linje, men er i ferd med å bygges ut. Traseen skal gå via Haukeland sykehus, en av byens største arbeidsplasser, for å gjøre reiseveien enklere for ansatte og pasienter - og deretter sørover, gjennom Fyllingsdalen. Fjellene som omkranser Bergen gjør en slik utbygging til et mer kostbart foretagende her enn i mange andre byer, og det henger også med et stort etterslep av gjeld, etter forrige utbygging. Det hele har i stor grad vært finansiert gjennom bruk av bompenger, som også har hatt som formål å skubbe de reisende over på miljøvennlige, kollektive reisemåter. Og så har dette kanskje virket litt for godt. Bybanen er en suksess, som fraktet fjorten millioner reisende i 2018.

I tillegg til å redusere zen-nivået for de som reiser på den eksisterende traseen, har det ført til at færre bilister har passert bomringene. Antallet el-biler, som frem til nå har passert gratis, har også økt. Det har ikke kommet inn så mye penger som det burde. Dermed popper nye bomstasjoner og rushtidsavgifter opp. Frustrasjonen har økt blant de som føler at bybanen innebærer at for mange penger brukes på en for liten andel av byens innbyggere, og at de selv må betale så det svir for noe andre nyter godt av.

Man aner også en motstand mot at det i det hele tatt legges føringer for hvor og hvordan folk reiser. Noen tyr til ekstreme metoder. Byråden for byutvikling, Anna Elisa Tryti (Ap), har mottatt flere trusselbrev der hun har fått beskjed om at hun kommer til å trakasseres helt til hun skifter kurs, går av, eller tar sitt eget liv. Lederen for FNB, Trym Aasfløy, har sagt at han vil mure igjen den oppsprengte bybanetunnelen mot Fyllingsdalen dersom han aner den minste sprekk i budsjettet. Så spørs det om hvordan staten, som kom sent inn i bybaneprosjektet, men som allerede har betalt ut en milliard til utbyggingen, vil se på det om bompengeaksjonen tropper opp med mørtelspann.

Motstanderne av bybanen vil heller ha busser, som en billigere og mer fleksibel løsning. Men bussene vil ikke kunne frakte så mange reisende som bybanen. Det er dessuten vanskelig å presse flere busser inn i det allerede stappfulle bussnettverket rundt Bergen. Mange av bussene må kjøre gjennom smale tunneler — disse fjellene igjen — før de uvegerlig ender opp på Byparken, som er et oransjeskimrende kaos hver morgen.

Men spørsmålet handler ikke bare om bybane eller ikke bybane, men også om hvor bybanen skal gå. Den opprinnelige anbefalingen var å prioritere utbygging nordover, via Norges handelshøyskole og til Åsane. Men den selvsamme anbefalingen innebar å la skinnegangen gå over Bryggen, og det nappet i tradisjonsglade, bypatriotiske hjerterøtter. Det var umulig for politikerne å bli enige om hvordan traseen gjennom sentrum skulle løses, og i stedet ble utbyggingen gjennom Fyllingsdalen prioritert. Det har vært kontroversielt, ikke minst blant dem bybanen skal være til gavn for, nemlig Fyllingsdalens beboere.

De har allerede gode bussruter inn til byen, og den store svingen innom sykehuset vil gjøre bybanereisen til en omvei. I tillegg kommer den betydelige belastningen ved å bo i årevis midt i en byggeplass som smeller, bråker og støver. Nylig dro Bergens Tidende ut til blokkene i Fyllingsdalen og møtte beboere som får en halvtimes varsel før sprengningene, og som må finne frem ørepropper og stålsette seg før det smeller så kraftig at vinduene skjelver, taklamper svinger og interiøret får skader.

Trolig vil en bybanetrasé som strekker seg sørover til Fyllingsdalen og nordover til Åsane være et gode for de som bor i Bergen. Det er en betydelig miljøgevinst å innkassere. Luften blir bedre. Suksessen til den eksisterende linjen, som også var omstridt da den ble planlagt og bygget, vitner om at dette er en måte mange ønsker å reise på, hvis de har muligheten. Men det kan også synes som om det ikke har vært tatt tilstrekkelig hensyn underveis til de som betaler prisen, på mer enn én måte, før resultatet er der. Det er i alles interesse at de forurettede føler seg forstått. Bedre informasjon til innbyggerne i Fyllingsdalen, og større forståelse for at mange bilister ikke uten videre har flere gode alternativer når de skal inn til sentrum, kan etterlyses. Byråd Tryti er blant dem som har sagt at grensen er nådd for bompengefinansiering, og at det må andre finansieringsmåter på plass.

Samtidig står sjelden nivået på raseriet helt i forhold til hvor stor grunn man egentlig har for å være sint. Alle som reiser, enten det er med bil eller kollektivt, nyter godt av noe som i stor grad er finansiert av fellesskapet, også av de som i liten grad benytter seg av tilbudet. Vi betaler for andre, og andre betaler for oss. Og så er det om å gjøre for arkitektene bak det hele å prøve å se til at byrden ikke blir altfor ujevnt fordelt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.