Dårlig planforslag: Lokalt er det ingen som har noe imot at Samskipnaden utnytter restarealet i Kringsjå studentby til flere hybler. Men de må avpasse volumet og plasseringene av byggene til omgivelsene og nærheten til Marka, skriver Magne Storebø. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Dårlig planforslag: Lokalt er det ingen som har noe imot at Samskipnaden utnytter restarealet i Kringsjå studentby til flere hybler. Men de må avpasse volumet og plasseringene av byggene til omgivelsene og nærheten til Marka, skriver Magne Storebø. Foto: Audun Braastad / NTB scanpixVis mer

Bydelsutvalget overkjøres av sentrale aktører

Den planlagte utbyggingen på Kringsjå gjøres ikke på strøkets premisser, dersom ikke strøket defineres som studentbyen.

Meninger

Det er ikke mange som er lokalpolitisk engasjert i Oslo. Estimatet som ble lagt fram fra konsulentene som gjorde grovarbeidet før siste bydelsreform, vurderte at de 25 daværende bydelene engasjerte rundt 350 mennesker politisk. Det ble estimert som et tynt og svakt fundament for demokratiet. Ved å redusere tallet på bydeler til 15 ville dette fundamentet svekkes ytterligere.

Reguleringssaker er et stadig tilbakevendende konfliktområde mellom byrådet/kommunestyret på den ene siden og bydelene på den andre. Og det er konflikter som bydelene altfor ofte taper. Dette svekker også det lokalpolitiske engasjementet.

I mitt nabolag har vi en naboinstitusjon som har vært der siden sent seksti-/tidlig syttitall. Arkitektonisk er bygget noe sært, med sine dystre og høye fasader, og, etter min oppfatning, med et tydelig slektskap til en arkitektonisk stil som ikke har et godt omdømme. Den blir ofte gitt et navn som gir assosiasjoner til en kjent diktator fra en av våre østlige naboer. Noe som understreker dette er to-tre blokker med 11 til 13 etasjer på «maksgrensen». Men for femti år siden ble det gjort mye rart arkitektonisk i dette landet, uten av vi trenger å repetere de blunderne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Totalt sett er det rundt 2400 boenheter på Kringsjå og Fjellbirkeland studentby.

I desember 2013 mottok jeg et brev fra LMR arkitektur på vegne av studentsamskipnaden om at det er igangsatt reguleringsarbeid i denne studentbyen. Dette arbeidet resulterte i en første plan som la hovedvolumet av den nye bebyggelsen bort fra Sognsvannsveien og over mot Vettakollsiden av studentbyen. Det ble også plassert bebyggelse i nord mot p-plassen til Idrettshøyskolen. Dette hadde gitt som resultat at veien opp til p-plassen ved Sognsvann kunne framstått som den grønne portalen til marka som den er i dag, særlig om sommeren. Og at turstien som går parallelt med T-banen ikke hadde blitt lagt i skyggen langs studentbyen.

Denne planen ble møtt med sterk motbør i kommunens fagetat, Byplanetaten, med Ellen S. de Vibe som direktør. Her skulle det bygges en «vegg» av flere bygninger langs Sognsveien: i praksis 300 meter lang og 30 meter høy. Dette skulle tjene som en velkomsthilsen(!?) til studenter som skulle bo der, samt enda et signalbygg - dette på 13 etasjer. Totalt lå det an til at det skulle bli en dobling av antallet boenheter på Kringsjå studentby. Signalbygget skulle bruke tomten der dagens kiosk står. Og disse byggene skulle defineres som en gate opp mot Sognsvann.

Og dette i en bydel der nesten alle ferdselsårer blir kalt veg, særlig i dette området.

Dette forslaget var oppe i bydelsutvalget i Nordre Aker og fikk det glatte lag. Bydelsutvalget støttet det første forslaget, som også naboene fant mest fornuftig. Hovedtyngden av bygningsvolumet måtte plasseres i vest og i nord av tomten. Å plassere bebyggelsen langs Sognsvannsveien var ikke en god idé, konkluderte bydelsutvalget.

De lokale protestene fortsatte og utbyggingsvolumet ble redusert til noe over 1700 boenheter - «signalbygget» redusert til ni etasjer. Men fortsatt er det en svært stor utbygging som ikke gjøres på strøkets premisser, dersom du ikke definerer strøket som studentbyen. En trenger da virkelig ikke gjenta sekstitallets arkitektoniske tabber. Forslaget samsvarer ikke engang med den utbyggingen som resulterte i Fjellbirkeland studentby. Der er i det minste gesimshøydene til å leve med.

Visjonen for utbyggingen skulle være «inkluderende og friluftsliv». Hvor den er blitt av, er det ingen som vet.

La meg bare slå fast: Lokalt er det ingen som har noe imot at Samskipnaden utnytter restarealet i Kringsjå studentby til flere hybler. Men de må avpasse volumet og plasseringene av byggene til omgivelsene og nærheten til Marka.

Med hensyn til PBE må de la sine gatevisjoner ligge igjen innenfor ring tre, ja, kanskje langt innenfor ring tre. Nordre Aker er et oppvekstområde i Oslo. Slik sett har man i denne bydelen andre føringer til hva som er funksjonell arkitektur og god kommunikasjon enn høye hus og smale gater.

Slik saksgangen har vært til nå, ser man at det særlig er PBE som har stått bak den miserable løsningen som er blitt det endelige planforslaget.

De politiske myndighetene i Oslo burde ha holdt PBE i ørene og fortalt dem om en visjon der en ønsker fortetting, men ikke slik at en får høyhus på Markagrensen og slagskygger over lokal bebyggelse.

I stedet opplevde vi en byråd, B. F. Fredriksen, som på befaringen 12. august har kjøpt PBEs argumentasjon med søkke og snøre. Han argumenterer med så mekanisk logikk at det er forstemmende. Den humanistiske tråd og menneskelige tilpassing som burde være sentral i ethvert byutviklingsprosjekt er gitt reisepass. Oppsummert sier han at vi bygger stort nær T-banen, for da får beboeren kortest veg til trikken! Som om det skulle ha noe å si når lengste veg er knappe 500 meter og man nettopp er passert 20 år i alder!
 
Den lokale lederen i Høyre forsøkte å gå i rette med sin byråd, tilsynelatende uten at det hadde noen effekt. Siste håp er at bystyret forteller byråden at slik vil vi ikke ha det og at signalene blir oppfattet i PBE.

Dersom så ikke skjer, skjønner jeg godt at politisk interesserte mennesker gir opp samfunnsansvar på bydelsnivå. Jeg mistenker at Høyre på bydelsnivå i Nordre Aker vil slite med motivasjonen når deres synspunkt så tydelig blir satt til side av en Høyrebyråd. Jeg tror ikke at de andre grupperingene i bydelsutvalget vil føle seg særlig vel til mote heller. Vedtaket i bydelsutvalget var tross alt enstemmig. Resultatet blir at man resignerer, man kommer ingen vei og blir bare kjørt over av de sentrale aktørene.

Men som velger og markabruker kan vi alle få en liten innflytelse på denne saken. Nå står sentrale og lokale politikere på gater og torg rundt om i byen. Ta denne saken opp med dem. Det skader ikke å prøve!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook