ALEPPO: Sluttspillet om den delte byen Aleppo er nær. Over 100 000 innbyggere er fanget i den opprørskontrollerte delen i øst. Video: Reuters/NTB Scanpix Vis mer

Byen der alt gikk galt

I 7 000 år har byen Aleppo eksistert. Det gjør den knapt lenger.

Kommentar

Assyrerne, babylonere, perserne, grekerne, romerne, araberne, osmanerne, alle har de sloss om Aleppo. Byen var en endestasjon på Silkeveien, og her har muslimer, jøder og kristne for det meste levd fredelig sammen gjennom århundrene, knyttet til hverandre av utsiktene til en god handel, og et godt måltid når handelen var over. Det gjorde de helt til vrengebildet av Den arabiske våren kom til byen, sommeren 2012.

I et helt år hadde Aleppo for det meste unngått krigen som raste mange andre steder i Syria. Men for fire år siden rykket flere sunni-muslimske opprørsgrupper inn i byen fra flere kanter. De var allerede korrumpert av sunni-grupper som sloss like mye mot hverandre som mot regimet. Det var i dette vakuumet IS kunne oppstå, og vokse eksplosivt. President Bashar al-Assad takket og bukket for denne gavepakken, og bet seg fast, for han skjønte at hvis Aleppo falt så ville han bli redusert til en marginal størrelse i det syriske blodbadet. Det ble han ikke, for han fikk hjelp av hærer som både var helt ferske på slagmarken rundt Aleppo, som den russiske, og hærer som hadde vært der før, som den persiske, i våre dager forkledd som Den iranske revolusjonsgarden.

Resultatet er at Aleppo nå enten har «falt», eller er «frigjort». Det kommer an på øynene som ser. Uansett så er befolkningen på nesten tre millioner mer enn halvvert. For opprørerne har kampene vært forgjeves, og for de fleste menneskene er uansett det viktigste at bombingen og drepingen stanser. Det er regjeringsstyrkene som for alle praktiske formål nå kontrollerer hele byen. Hvordan kunne det gå så galt?

Artikkelen fortsetter under annonsen

PÅ FLUKT: En syrisk statskanal har lagt ut en video som viser tusenvis av syrere forlate Aleppo tirsdag ettermiddag. Video: NTB Scanpix Vis mer Vis mer

Det kunne gå så galt av mange grunner. Hvis vi ser bort fra hovedgrunnen, Assads terrorstyre, og Aleppos og Syrias kompliserte mosaikk av religiøse, kulturelle og politiske skillelinjer, der alle tvinges til å velge side i en tilspisset konflikt, så var det en rekke andre uheldige omstendigheter og strategiske valg, som førte til Aleppos ulykke.

Spillerne var mange. Fra utlandet hadde vi et FN som ikke fikk til noe fordi sikkerhetsrådet var splittet, og dermed handlingslammet. Vi hadde en president i USA som trakk opp «røde linjer», som ble tråkket over da Assad brukte kjemiske våpen uten å bli straffet. Vi hadde et Vesten som ga høylydt verbal støtte til opprøret mot tyrannen Assad, men som ikke ville væpne opprørerne. Dette var en skuffelse for opprørerne som hadde sett at Nato sommeren 2011 brukte sitt flyvåpen mot Muammar Kadhafi i Libya, og de syriske opprørerne hadde forventninger til tilsvarende hjelp. Vi hadde regionale stormakter som Iran og Saudi-Arabia - og etter hvert Tyrkia - som helte bensin på bålet. Og vi hadde et Russland som kastet seg inn i krigen for et år siden, og snudde den.

RUINER: Krigen i Øst-Aleppo har vært kjempet fra gate til gate. Store deler av byen er lagt fullstendig i ruiner. Video: CNN Vis mer

Et flyforbud over Syria, slik Nato håndhevet over Libya i 2011, var mye vanskeligere å få på plass i Syria. For det første ville russerne aldri støtte det i FN, etter at Nato misbrukte sitt mandat i Libya til å knuse Kadhafi. For det andre vil et ensidig amerikansk flyforbud nå være veldig farlig, fordi russerne er på vingene over Syria på Assads side.

Og hva vil egentlig president Donald Trump? Vil han virkelig samarbeide med russerne for å knuse IS, slik han har antydet? I så fall er spillet om Aleppo - og om Syria - snudd. Enda en gang.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook