Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Byen Gud glemte

Glem Charlies engler - nå kommer filmen om Guds barnegangstere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EN SNØRRETE GUTTUNGE,

seks- sju år gammel, er presset opp mot en vegg. Han har T-skjorte med eventyrfigurer på, akkurat litt for kort til å rekke ned til shortsen. Han prøver å holde seg, men tårene renner i ett med snørret. Han har akkurat fått valget mellom å bli skutt i hånda eller foten. Han rekker fram en skitten hånd. Haha, roper et annet barn og skyter ham i foten. Velkommen til Rio de Janeiro. Langt fra Copacabana og Ipanema.

GUDS BY

er det treffende navnet på slumbyen - favelaen - der bandemedlemmene holder hverandre i hendene i en stor ring, bøyer hodene og ber Fadervår før de går til krig mot den rivaliserende gjengen. «Cidade de Deus» eller «City of God» er navnet på filmen som Brasils nyvalgte president, Lula da Silva, holder fram som det lysende eksempelet på nødvendigheten av sosial endring i landet som har verdens åttende største økonomi. Lula var nok fortsatt en fattig skopusser fra nord da myndighetene i Rio de Janeiro i 1960-åra bestemte seg for å flytte den synlige fattigdommen unna utsikten fra hotellene på de vakre strendene. Rad på rad av jordfargede hus ble reist til fattigparadiset Guds by med ekte gatebelysning og lite annet å rane enn et billass med propangass til husholdningsbruk. Eneste vei opp og ut herfra er som gangster. Om denne bydelen har forfatteren Paulo Lins skrevet en bestselgende roman basert på virkelige personer og begivenheter. Boka er filmet av Fernando Meirelles og er blitt et mesterverk av et slumportrett. Ryktene har løpt foran filmen, som har norgespremiere denne uka. Jeg sier som anmelderen i The Guardian: Ikke gå og se denne filmen, løp!

BANDEKRIGER

på film utmerker seg med blodig realisme og eksplosive voldsscener. Det som gjør Meirelles' film så annerledes fra f.eks. Martin Scorseses «Goodfellas» eller Brian De Palmas «Scarface», er den totale mangelen på glamour. I «City of God» er det skitt og søppel og fluktbiler som må dyttes i gang. Dessuten er det alderen på gangsterne; de fleste av dem vil aldri leve til de er 25. Filmen utspiller seg over to tiår, og det er påfallende å registrere hvor raskt høyden på banderekruttene synker. På 80-tallet har de råeste knarklangerne ikke passert stemmeskiftet.

KNERTEN

heter en liten tass som befinner seg så langt unna Anne-Cath. Vestlys eventyrunivers som det er mulig å komme. Han er favelaens råeste morderspire, som etter hvert får kontroll over kokainet, livet og døden. Raketten heter han som slipper unna, fotograferer bandekrigene med et stjålet kamera og dermed får seg en karriere som pressefotograf. Hans historie er delvis basert på livet til den brasilianske fotografen Wilson Rodriguez. For øvrig er skuespillerne, også barna, rekruttert fra gata. Men opptakene er ikke gjort i den autentiske Guds by. Der er det fortsatt for farlig. Lula har en jobb å gjøre.