REALPOLITIKK: Borgermester Nick Wasicsko (Oscar Isaac) forsøker å lose gjennom et omstridt boligprosjekt med sosial profil, i David Simons minsierie «Show Me a Hero». Foto: HBO
REALPOLITIKK: Borgermester Nick Wasicsko (Oscar Isaac) forsøker å lose gjennom et omstridt boligprosjekt med sosial profil, i David Simons minsierie «Show Me a Hero». Foto: HBOVis mer

Byen med det lille hjertet

Hvem andre enn skaperen av «The Wire» kunne laget briljant tv-drama om boligpolitikk, juss og raseskille?

Problematikken er gjenkjennelig nok fra vårt eget land. Xenofob lokalbefolkning i norsk småby protesterer mot nytt asylmottak. Drittfolk på Oslo vest vil ha seg frabedt omsorgsboliger for sosialt vanskeligstilte i sitt nabolag. Borettslag vil ikke ha eks-narkomane i gården.

Det er forsåvidt greit med litt medmenneskelighet, men ikke når det merkes på verditaksten.

Et liknende problemkompleks fra virkeligheten danner grunnlag for «The Wire»-skaper David Simons ferske miniserie på HBO. «Show Me a Hero» er lagt til byen Yonkers i staten New York på 1980- og 90-tallet, og skildrer konfliktene som oppstår når den føderale regjeringen pålegger byen et boligbyggingsprosjekt med desegregeringsprofil, som vil plassere 200 nye kommunale boliger for svakerestilte, hovedsaklig afrikansk-amerikanere, i byens beste, hvite middelklassestrøk. Trøbbel følger, oppskriftsmessig.

Og, kanskje noe mer overraskede, noe så lite oppskriftsmessig som spektakulært godt tv-drama om noe så lite «sexy» som seige politske prosesser, juss, klasse og rase.

Noen mener at «The Wire», den tidligere krimjournalisten David Simons mangefasetterte og dystopiske drama fra Baltimore, må være tidens beste tv-serie, i skarp konkurranse med «The Sopranos» og «Breaking Bad». «The Wire» skildret ikke bare dynamikken mellom narkotikahandlere og politi i en utarmet og dysfunksjonell amerikansk storby på en uforglemmelig måte, men gikk gjennom sine fem sesonger også dypt inn i forvitringen i arbeidslivet, lokalpolitikken, skolevesenet og mediene. Samtidig ble det tegnet et uforglemmelig, om ikke spesielt fordelaktig, portrett av byen Baltimore.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Simons samlede produksjon kan sees som et indignert og hjertevarmt, og noen ganger muligens noe tunglabbet, oppgjør med det han ser som det politiske, sosiale og moralske forfallet i det amerikanske samfunnet.

Etter «The Wire» lagde han «Tremé», en sterkt jazzpreget dramaserie fra New Orleans etter orkanen Katrina, og miniserien «Generation Kill», fra invasjonen av Irak i 2003.

Med «Show Me a Hero» er han tilbake i toppform og tilbake til kjerneproblematikken: Rasemessige og sosiale spenninger i den amerikanske storbyen. Serien er skrevet av Simon og William F. Zorzi, J som Simon jobbet med i avisa The Baltimore Sun, og senere på «The Wire», med utgangspunkt i  Lisa Belkins bok fra 1999. Regien er ved Paul Haggis («Million Dollar Baby», «Crash», «In The Valley of Elah»).

Fra de første bildene av seriens hovedperson, den tidligere politimannen, byrådsmedmemmet og etter hvert borgermesteren Nick Wasicsko, spilt av magnetiske Oscar Isaac («Inside Llewyn Davis», «A Most Violent Year» «Ex Machina» og de kommende «Star Wars»-filmene), skjønner man at dette må bli bra.

Wasicsko kommer kjørende inn på en kirkegård, bøtter innpå fra en flaske syrenøytraliserende, velter seg ut av bilen, spyr, og stavrer rundt på kirkegården med et blikk fullt av brustne illusjoner.

Wasicsko er seriens tragiske helt. Etter å ha bekjempet de føderale myndighetenes pålegg som byrådsmedlem, snur han som ordfører 180 grader rundt og blir det sosiale boligprosjektets fremste forkjemper. Det har sin politiske og menneskelige pris, i en historie full av seig politikk, standhaftig juss og intens dynamikk mellom fascinerende rollefigurer (min favoritt ved siden av Wasicsko er hans politiske nemesis, Henry J. "Hank" Spallone, spilt av Alfred Molina).

Men Simon henfaller ikke til politisk svartsyn. Tvert imot er troen på juridiske og politiske prosesser en rød tråd gjjennom seiren.

Boligene blir bygget til slutt. Makt, meninger og mennesker flyttes. Politikk virker, faktisk.