Byen og de rød-grønne

ERLING FOSSENS innlegg «Er forumene farlig for partiene?» (22. september) treffer spikeren på hodet. I vår markedsliberalistiske tid er demokratiet i byutviklingen så truet at noen må trykke på alarmknappen.«Men her har verken partiene eller journalistene noen kompetanse», skriver Fossen. «Utbyggerne kan holde på i det stille uten at noen kikker dem i kortene. Partiene vet ikke hva de skal se etter. Hvor mange arkitekter er aktive i partiene? Nesten ingen. Journalistene blir utbyggernes nyttige idioter og bedriver lanseringsjournalistikk av store utbyggingsprosjekter uten å stille et eneste kritisk spørsmål. Som en konsekvens står mange av de store byrommene i ferd med å bli semiprivatisert eller så dyre og monofunksjonelle at svake grupper blir støtt ut av sentrum.» Denne sosiale segregering i norske byer, for eksempel det nye «vestkanten» som planlegges langs Fjordby-Oslos attraktive sjøside, mens behovene til Groruddalens 120 000 innbyggere forsømmes, er hovedutfordringen til politikerne og de byplanfaglige etater. Fossen påpeker at byforumene i hovedstaden, Sandefjord, Tromsø osv. spiller en viktig rolle som «en reell trussel for partiene, men samtidig demokratiets rensestasjon og eneste framtidshåp».Jeg deler Fossens syn på disse folkelige nettverkenes betydning, men vil samtidig oppfordre den påtroppende rød-grønne alliansen på stortinget og i regjeringen til å stå fram med sitt program for byutviklingen her i landet. De tre partienes meninger om dette spørsmål var forbløffende lite synlig i valgkampen. Trioen lover en ny kurs for Norge. Var oppkjøpet av strandtomten ved Huk på Bygdøy et varsel om at man akter å iverksette tiltak som baner vei for en mer demokratisk planlegging av våre byer og tettsteder?