Byer i fjellheimen er løsningen

Regjeringen bør pålegge alle landets fylker å utarbeide fylkesdelsplaner for konsentrert hyttebygging og fortetting av eksisterende hytteområder i fjellet.

NORDMENN HAR ALDRI tidligere hatt mer penger å rutte med enn nå, vi lever i Norges økonomiske storhetstid. Dette gjør seg blant annet utsalg i tidenes byggeboom for hytter i norsk natur. Store nye hyttebyer kryper oppover og innover i fjellheimen vår. De nye fjellhyttene er ikke lenger et enkelt byggverk til glede for mennesker som vil oppleve naturglede og drive et enkelt friluftsliv. Dagens hytter er helt annerledes. Størrelsen er økt mye den siste tiden. I områder hvor de lokale myndigheter har vært slepphendte, har hyttene opptil 200 m2 grunnflate og mer. Den nye fjellhytten blir i økende grad mer utstyrt enn en vanlig enebolig, luksusen er åpenbar og prisen ligger gjerne på mellom 2 og 4 millioner kroner.

UNDER MOTTO SOM «Det gode liv i den norske fjellheim» markedsfører utbyggerne prosjektene, og salget går unna. Kjøperne er pengesterke familier i byer og tettsteder. I kommunene blir prosjektene nesten uten unntak ønsket velkommen, da lokaldemokratiet ser at hyttebyene skaper lys i glaset på landsbygda. Samtidig mangler mange små kommuner ofte den kompetansen og de nødvendige ressursene som skal til for å stille de rette krav til utbyggingssaken. Det er heller ikke kapasitet til å holde nødvendig kontroll med utbyggingen ettersom den stiger frem. Resultatet blir at ressurssterke utbyggere styrer mer og mer i den norske fjellheimen. Utbyggingen skjer gjennom en «bit for bit»-utbygging, flere steder opp mot landets nasjonalparker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

VI VET I DAG AT denne massive utbyggingen byr på en rekke utfordringer i forhold til samfunn, areal- og miljøpolitikk - blant annet skjer utvikling så raskt at villreinens leveområder og trekkveier er truet. Utbyggingene fører til vinterbrøytet adkomst, det opparbeides full infrastruktur med vann, avløp, strøm og gatelys inne i feltene. Samlet skaper utbyggingen flere steder så store inngrep at det unike fjellandskapet blir endret i stor grad. De nye hyttebyene presser seg frem nær sårbar natur, der dyre- og plantelivet er spesielt utsatt. Resultatet blir reduksjon av store sammenhengende naturområder og tap av biologisk mangfold. Ettersom de massive nye hyttefeltene legger seg som en kile mellom bygdene og høyfjellet, blir tradisjonelt friluftsliv presset. Også friluftslivet til hytteeierne blir presset, da nærområdet til fjellhyttene blir nedbygget.

I NYE HYTTEFELTER med full infrastruktur er gjennomsnittlig årsforbruk av strøm høyt. Det er påfallende at mens det oppfordres til sparing og omlegging av energibruk i norske boliger og på arbeidsplasser, har den sterkt voksende gruppen av fritidsboliger frem til nå fått utvikle seg fritt. Norsk hyttebygging i fjellet har fra flere hold den siste tiden blitt kraftig kritisert. Felles for innspillene er at det haster med å få hyttebyggingen i fjellet i tråd med langsiktige og helhetlige planleggingsprinsipper, samt at det må fremskaffes virkemidler til omlegging av fjellhyttens energiform og forbruk.

DET ER KOMMUNENE SOM har hovedansvaret for arealplanleggingen i Norge. Etter statlige føringer skal kommunene unngå hyttebygging i store sammenhengende naturområder - 50-100-metersbeltet langs vann og vassdrag, truede naturtyper med rikt biologisk mangfold, leveområder for villrein, randsonene inn mot leveområdene og viktige trekkveier, nærområder til nasjonalparker eller landskapsvernområder der hyttebygging vil føre til press på sårbare naturverdier, viktige friluftsområder og bymarker, sårbare landskap og regionalt viktige grøntdrag, viktige kulturminner og kulturmiljøer, rasområder og andre fareområder og nedslagsfelt til vannverk - om de vil unngå innsigelser fra statlig eller fylkeskommunal myndighet.Det sier seg selv at denne oppgaven er enorm for en liten kommune. Et eksempel i så måte kan være fjellkommunen Sirdal i Vest-Agder, som er en av landets 20 største hyttekommuner. Her er innbyggertallet 1700, antall boliger er 700 og hele 2800 hytter er oppført. Det er over 700 nye hytter på gang i kommunen. Aldri før har det vært så mange planlagte hyttefelt i Sirdal som nå og flere kommer i forbindelse med rulleringen av kommuneplanen, melder plankontoret i Sirdal til Sirdalsmagasinet. Det påpekes også at staben i rådhuset ikke er dimensjonert for så mye plan- og byggeaktivitet.

DEN NORSKE FJELLHEIMEN krever beskyttelse mot utbygging i et lengre perspektiv. Jeg tror regjeringen må tenke byplanleggingsprinsipper også i fjellheimen, for at unngå nedbygging av fjellet. Norske byer utvikles i dag etter samordnet areal- og transportplanleggingsprinsipper. Dette betyr at byene fortettes etter vedtatte strategier, ofte nedfelt i overordna fylkesdelsplaner. Regjeringen skulle derfor pålagt alle landets fylker å utarbeide fylkesdelsplaner for konsentrert hyttebygging og fortetting av eksisterende hytteområder i fjellet. Slike planer bør blant annet fastsette absolutte og langsiktige grenser mot snaufjellet og avgrensing av eksisterende og planlagte fjellbyområder. Det må òg vedtas fortettingskrav innenfor byggeområdene. Med et slik grep kan vi i Norge kreve at kommunene bygger konsentrerte fjellbyer. Dette vil spare sårbare arealer og dermed skåne villreinens rike og andre områder med biologisk mangfold og behov for kulturvern, samt legge forholdene bedre til rette for sammenhengende friluftsområder i fjellet. En tett fjellby bruker fortrinnsvis mindre energi og konsentrerte fjellhytter og -leiligheter kan lettere oppvarmes ved hjelp av miljøvennlig fjernvarme, eks flisfyring. En tett fjellby reduserer også behovet for bruk av bil på fjellet. Kort sagt, fjellheimen kan bli grønnere ved å bygge tett.