«Bygdetullingen» som ble kunstner

En tulling til sønn. Underlig så han ut. Aldri gjorde han skikkelig arbeid. Det var slik bygdefolket i Jølster skal ha sladret om prestesønnen Nikolai Astrup (1880- 1928) i slutten av forrige århundre.

Man får et levende inntrykk av «bygdetullingen» Nikolai Astrups oppvekst i Marit Landes portrett av ham i boka «Nikolai Astrup», den første i serien «Vi ser på kunst» (Bok og Fag). Neste skal bli om Carl Larsson, og bøkene retter seg mot barn fra åtteårsalderen. Men nybegynnere i alle aldrer innenfor kunsthistorie vil ha utbytte av boka.

Marit Lande har tidligere hatt et godt grep på kunstformidlig for barn og ungdom gjennom to bøker om Edvard Munch og en om Slottet. Som i den første boka om Munch skriver hun teksten opp mot maleriet, og gjør dermed stoffet svært tilgjengelig. Hun bidrar til å fylle et stort hull i norsk utdannelse (og dannelse).

Vanskelig liv


Nikolai Astrup var besatt av tanken på å male, mens faren mente han fikk bli enten prest eller sorenskriver som forfedrene hadde vært. Men omsider ga den strenge faren etter, og Nikolai fikk penger av ham til å reise til hovedstaden. Men ikke noe til å leve av. Han kom seg inn ved Harriet Backers malerskole og tegnet julekort som han solgte for føden.

Marit Lande gir et visst inntrykk av hvilket vanskelig liv Nikolai Astrup hadde, om armod og gjeld og store astmaplager, om strevet med å brødfø etter hvert åtte barn.

I hvor høy grad han ranglet og drev rovdrift på egen helse, også gjennom sterke piller, forbigår hun. Kanskje har det med tekstens begrensede omfang å gjøre, fordi hun valgte å legge større vekt på oppveksten i Jølster, og hvor viktig hjembygda var for at kan kunne male. Boka kunne godt tålt noen sider til om hva livet gjorde med Astrup. Ungene ville også tålt det.

Nydelig illustrert


Astrups motgang og de vanskelige livsvilkårene er felles for mange kunstnere. Man vandrer ikke på myk mose når man følger den innerste stemmen og velger kunst som livsuttrykk. Men at man skal det, og ikke gi etter for den omgivende moralske forargelse og motstand, er Nikolai Astrups billedarv til oss også et bevis på.

Det er særlig godt formidlet i Landes bok, som er nydelig illustrert av Astrups praktfulle malerier og tegninger. Velkommen skal de være de neste bøkene i serien.