BEVARES: Høyblokka skal stå, Y-blokka skal bort. Ellers er prosessen rundt det nye Regjeringskvartalet åpen.
BEVARES: Høyblokka skal stå, Y-blokka skal bort. Ellers er prosessen rundt det nye Regjeringskvartalet åpen.Vis mer

Bygg maktens tinde

Et tårn dobbelt så høyt som Høyblokka. Enorme parker eller kompakte bygg. La oss ta debatten om det nye regjeringskvartalet, men droppe omkampene, skriver Martine Aurdal.

Kommentar

Skyhøye bygninger synlige fra alle kanter av byen. Kompakte bygningsmasser rundt Møllergata 19. En stor park der Y-blokka ligger i dag. Forslagene til nytt regjeringskvartal er heldigvis egnet til å skape debatt.

Byutviklingsdebatten i hovedstaden har en sørgelig tradisjon. Den kommer som oftest for seint, etter at de viktigste beslutningene er tatt, handler mer om motstand enn om visjoner, preges av iherdige omkamper og fører til dårlige kompromisser.

Barcode-rekken i Bjørvika ble etter motstanden mot høyhus lavere enn foreslått, slik at hvert hus måtte bli bredere for å få den samme utnyttelsesgraden. Avstanden mellom dem er derfor redusert, så prosjektet likner den «muren» naboene bak fryktet mer enn den burde. På Tullinløkka har flere arkitektkonkurranser endt uten byggeprosjekt. Omkampene om nytt Munch-museum har vært flere enn jeg orker å telle.

Det verste som kan skje når man nå planlegger et splitter nytt regjeringskvartal, er at antall omkamper blir så mange at også det ender med dårlige kompromisser.

I går åpnet utstillingen med forslag til det nye regjeringskvartalet. Den fortjener et stort publikum. De ulike gruppenes modeller og tegninger viser svært ulike visjoner av hvordan området kan bli.

Prosessen fram mot det nye regjeringskvartalet har fått en god start. Det viktigste grepet er at det er lagt klare premisser. I mai i fjor bestemte regjeringen at departementene igjen skal samles i regjeringskvartalet, at bygningene skal ha en høy miljøstandard og høy arkitektonisk kvalitet. De avgjorde at Høyblokka og den åpne plassen mot Akersgata skal bevares, men at Y-blokka skal rives. Det er disse premissene parallelloppdragets seks team har arbeidet under.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Oppgaven er klar: Å plassere totalt 150 til 200 000 kvadratmeter kontorplass i nye og gamle bygg mellom Akersgata og Møllergata og mot Hammersborg. Planlegge femti år framover og utbygging i to trinn fram mot 2064. Sikkerhet skal stå i høysetet, men kvartalet skal framstå åpent og inviterende for byens befolkning.

Prosjektet skal evalueres av eksperter og de beste ideene fra prosjektet vil danne viktige innspill til reguleringsplanen som skal vedtas neste år. Når det skjer, ligger mange av premissene fast for utviklingen.

Nettopp derfor er det så bra at prosjektene er vidt forskjellige. Snøhettas tre stilige skyskrapere bygger kontorplass i høyden, men plasseres slik at også Høyblokka synes gjennom brede siktlinjer. Asplan Viak går enda lengre, og bygger ett stort kjempetårn for å kunne legge park ved siden av.

MVRDs ring av kontorbygg ser ved første øyekast ut som en borg som sperrer Høyblokka inne. Ved nærmere ettersyn gjør det at ingen av de nye bygningene er høyere enn ti etasjer at den historiske bygningen likevel ruver som midtpunkt i en stor park. Her er i tillegg lagt parkområder på toppen av kontorbyggene, som gir et helt nytt og spennende byrom.

De andre teamene har ulike varianter av store bygg ned mot Møllergata, bygater og nye parker. Fellesrommene er i de forskjellige forslagene lagt både på gatenivå, under og over. Alle er preget av entusiasme og kjærlighet for det viktigste prestisjeprosjektet i nyere tid.

I tillegg har studentene ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo (AHO) presentert et eget forslag, der de legger opp til omkamp om både kvadratmeterkravet og Y-blokka.

Prosjektet ville vært et strålende innspill om premissene var oppe til votering. Men det er de altså ikke.

Det kommer til å bli bråk når det skal plukkes fritt fra ideene og sette sammen en ny. Når nå både nordiske eksperter og hele Norges befolkning er invitert inn, er det tid for å bidra til debatten. Den bør ikke handle om hvordan byggene ser ut, for de kommer uansett ikke til å bli seende ut som på disse tegningene.

Nå legges premissene for byrommene, og hvordan området blir tilgjengelig for befolkningen. Det er ingen grunn til å frykte høyhus for den politiske makta, men viktig å diskutere hvordan de bør stå når Høyblokka også bevares. Suksesskriteriet er hvordan behovet for trygge arbeidsplasser kombineres med adgang for byens befolkning.

De seks teamene som har levert bidrag etter forutsetningene har vist at dette er en oppgave som ikke bare er mulig å løse, men som kan løses elegant på svært ulike måter. La oss derfor ikke kaste bort tida på å krangle om premissene for oppgaven, men på å diskutere hva som egentlig er den beste løsningen.

Allerede nå er planprogrammet nesten ferdig og arbeidet med reguleringsplanen i gang. Når den vedtas neste år, er malen for regjeringskvartalet lagt. Kritikerne bør snakke nå eller tie for alltid.