- Bygg museet i Bjørvika

- Det er et enormt potensial for et museum som Guggenheim-museet i Norge. Bilbao er et eksempel på at det er verdt å satse på et stort, profilert museum med kunst fra vår tid. Men uansett hva de har fått til i Bilbao - Bjørvika kan bli bedre.

Per Boym, direktøren på Museet for samtidskunst, sier dette som en kommentar til gårsdagens oppslag i Dagbladet om Bilbaos vellykte satsning på et oppsiktsvekkende museumsbygg, et byggverk som får turistene til å strømme til fra hele verden. Hva med Norge?

- Mens man i Bilbao bare hadde et lite landområde mellom byen og elva, er Bjørvika en hel bydel full av muligheter, hvis bare politikerne ønsker å utnytte dem. Når området likevel er i støpeskjeen og det skal bygges opera, hadde det vært naturlig å bygge et nytt samtidsmuseum også.

- Hvordan kan selve byggverket bli en attraksjon?

- Hvis vi vil satse på kunst, trenger vi profilerte byggverk som kan fronte kunsten. Med Bjørvika har vi en fantastisk mulighet til å skape et kunstsentrum i Norge. Ikke mange generasjoner har muligheten til å bygge ny opera og samtidsmuseum på så å si jomfruelig land, midt i Oslo, sier Boym.

Forbikjørt

Norge opplever å bli forbikjørt innen samtidskunsten: Mens både Finland og Sverige har fått nye samtidsmuseer, er den norske samtidskunsten henvist til et museum i en gammel bankbygning.

- På Kontinentet og i USA ser man tydelig at samtidskunsten blir en større del av det offentlige rom, mens her ser man nærmest det motsatte, sier intendant ved Kunstnernes hus og påtroppende direktør for Astrup Fearnley-museet, Åsmund Thorkildsen.

- Som en følge av utdanningsrevolusjonen er ikke folk lenger så redde for kunst, men nysgjerrige. Den andre grunnen til at samtidskunsten har fått en mer framtredende plass, er de nye museene: spektakulær arkitektur som åpner for kunstopplevelsen, og lover oss en annerledes opplevelse.

Thorkildsen vil ikke si hvor han synes et eventuelt samtidsmuseum bør ligge.

- Men satsning er nøkkelen, sier han. - Man må være villig til å satse og investere. Da kan man få til å konkurrere med andre kulturtilbud og underholdning, og å trekke masse mennesker til samtidskunsten.

Vitaminer

I Helsinki har det ett år gamle Kiasma-museet klart å fungere som en vitamininnsprøytning for finsk kunst. Museet, tegnet av den amerikansk-norske arkitekten Steven Holl, kostet 250 millioner kroner å bygge, og har allerede rukket å bli et landemerke i Helsinki. Over en halv million mennesker har besøkt museet, og også i andre deler av landet har interessen for samtidskunst økt. Sjefkuratoren på Kiasma, Maaretta Jaukkuri, mener at bygningen må ta mye av æren for suksessen.

- Vi har en ny, flott bygning midt i byen, det er veldig viktig. Den er åpen, og lokker folk hit - signaliserer at kunst er en positiv opplevelse.

- Men vi har vært heldige. Samtidskunst er satt på dagsordenen. I motsetning til i Norge, har finske politikere støttet opp om samtidskunsten. Selv om vi har opplevd en smertefull økonomisk lavkonjunktur, har politikerne hele tida støttet opp om museet, forteller Maaretta Jaukkuri.

For mange små

- Norge har rett og slett altfor mange små kunstinstitusjoner. Men det er få av dem som er ordentlig levedyktige, sier Stig Andersen, tidligere direktør i Utsmykningsfondet, nå produsent i Nordisk film.

Andersen valgte tidligere i år å gå fra direktørstillingen i Utviklingsfondet etter at 1999-budsjettet ga «redselsfulle perspektiver» for virksomheten.

- For eksempel har vi både Norsk Form og Utsmykningsfondet, som begge arbeider med våre estetiske omgivelser, og gjør mer eller mindre samme jobb. Hvis man kunne slå dem sammen, ville man fått større og mer slagkraftige institusjoner. Andre deler av kultursektoren har liknende problemer. Vi har masse små institusjoner, som er skjøre, og avhengige av en ekstra klatt penger i revidert nasjonalbudsjett. De kan ikke planlegge langsiktig fordi de ikke vet om noen vil satse på dem til neste år også.

- Man mangler med andre ord en handlekraftig sentral instans?

- Det er ikke mulig å ha et skikkelig miljø for samtidskunst hvis man ikke har en motor, noe i sentrum som kan drive ting framover.

Ikke katedral

- Det haster med å planlegge et nytt samtidsmuseum, hevder Per Boym.

- Jeg ønsker meg et storslått, profilert byggverk som kan huse samtidskunst i alle former. Det er ikke snakk om en kunstens katedral, snarere en fabrikk for kunst. En bygning som kan være en del av byen. Samtidskunstens sentrum i Norge kan i hvert fall ikke være et bankhvelv, sier Boym.

- Det er vedtatt at Bjørvika skal bygges ut, og da er det naturlig å tenke helhetlig på de tunge norske institusjonene, på Operaen og Museet for samtidskunst. Dette er et område både den norske staten, kommunen og norsk kapital har en interesse av å utvikle.

- Det er ingen grunn til å henge med hodet. Jeg er sikker på at Anne Enger Lahnstein er enig med meg i at vi trenger å satse skikkelig på samtidskunst de neste årene, sier Boym.

Hva mener regjeringen? På henvendelse fra Dagbladet i går ønsket ikke kulturminister Anne Enger Lahnstein «på dette tidspunktet å gå inn på de spesielle behovene Samtidsmuseet har, eller mener at de har».

SAMTIDSMUSEET: Museet for samtidskunst må bort fra bankplassen. og håper på plassering i Bjørvika. Ser politikerne lyset?