- Bygg ny opera!

- Over hele verden, og i sterkt økende grad, betraktes bygging av nye operahus, teatre, konsertsaler og ikke minst museer som viktige investeringer i framtida. Slike bygg gir identitet, stolthet og også økonomisk stimulans, men det glemmes så lett når prislappen diskuteres.

Ni år etter «Barberen i Sevilla» er Michael Hampe tilbake ved Den Norske Opera med Rossinis komiske «Italienerinnen i Algerie». Som en ledende ekspert på operabygg deler han engasjert sine synspunkter på den norske operadebatten, som han kjenner godt.

- Fordi Bjørn Simensen er en veldig god operasjef, kanskje bedre enn nordmenn flest er klar over, er de rent menneskelige arbeidsforholdene ved Den Norske Opera svært gode. Andre forhold er derimot dårlige, og bygningen trenger omfattende renovering. I våre dager koster det ofte like mye som å bygge nytt, sier han.

- Hva blir ditt råd?

- Bygg nytt. For å kunne presentere opera på høyt kvalitetsnivå vil det være helt nødvendig.

- Hva får samfunnet igjen for en så tung investering, antydningsvis et par milliarder kroner?

- Mye. Jeg har vært konsulent for store operanybygg i 30 år, og vet at et nytt operahus griper dypt inn i ethvert samfunn som bestemmer seg for å bygge et.

- Hvordan?

- Ved å påvirke samfunnets generelle kulturtilnærming, hvordan folk betrakter kunst. Det vil også påvirke byutviklingen, både i samtid og framtid, og ikke minst stimulere den økonomiske omsetningen i omgivelsene.

I løpet av de ti åra jeg ledet Salzburg-festspillene sammen med Karajan, bestilte vi to undersøkelser av hvilken omsetning festivalen genererte. Resultatene var forbløffende, hver investert subsidiekrone ga sju tilbake. Seinere fikk jeg gjennomført den samme undersøkelsen av operaen i Köln, og igjen viste det seg at den omsetningsøkningen som operaen skapte, fra hotellovernattinger til varehandel, var nesten like høy som byens offentlige tilskudd til operaen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Likevel blir det dyrt?

- Opera er et komplisert samspill, du kan ikke trekke i én tråd uten å påvirke minst 50 andre. Men selv om moderne teknologiske løsninger er kostbare, kan de spare inn enorme summer, ikke minst på drift og vedlikehold, hvis et operahus planlegges skikkelig fra første stund. Små detaljer er viktige, øker du for eksempel scenebredden fra 14 til 16 meter, gir de to ekstra meterne et rom som må fylles av større kulisser, noe som krever flere snekkere og scenearbeidere, kanskje flere folk i koret for å fylle scenen, dermed flere kostymer, som krever flere til å lage dem, flere renholdsfolk... sånn kunne jeg holde på en halvtime og vise hvordan detaljer kan fordyre kolossalt. Tenker du da i et perspektiv på 100 års drift, blir det store summer å spare inn på riktig planlegging.

- Bør et eventuelt nybygg i Oslo utelukkende ivareta Den Norske Operas behov, eller være et flerbrukshus med kafeer, musikkbibliotek, videotek, jazzklubb, lokaler for musikkutdanning osv?

- Noe slikt ville være praktfullt. I mine øyne er et operahus i sentrum for et stort kompleks med både kulturelle og kommersielle tilbud det aller beste. Men da må du bygge stort. Getty-senteret, som dekker et helt høydedrag over Los Angeles, er et fabelaktig eksempel på utdanning, underholdning og kommersialisme i forening. Hvis jeg noen gang skulle drive et operahus igjen, ville jeg brukt en stor del av budsjettet til utdannelse i ordets videste forstand. Grunnen er enkel: Vi må lære folk hva opera er, de lærer det ikke hjemme. Som alle spill, har opera sine regler, og i likhet med fotball er opera bare gøy hvis du skjønner reglene.

<B>ENGASJERT:</B> En god operasjef har skapt hyggelige arbeidsforhold, men Den Norske Opera trenger et nytt bygg, sier Michael Hampe.