Bygge nasjoner eller styrke Telenor?

BISTAND: Det er behov for en rolleavklaring mellom Norge som eier, handelspartner og bistandsaktør.

NÅR FREDSPRISVINNER Muhammad Yunus kritiserer Telenor har han et poeng, men vi bør merke oss at han var så høflig å ikke peke på den norske staten. Vi bør likevel ta dette problemet på alvor. Det er behov for en rolleavklaring mellom Norge som eier, handelspartner og bistandsaktør.

Både Norad og Norfund har bidratt med midler for å bygge opp infrastruktur innen telekommunikasjon i Bangladesh. Telenor har stått for selve utbyggingen. Grameen Bank hadde alle kundene og tilliten i en enorm kundebase med et enda større potensial.

I dag sitter Telenor på 62 % av eierandelene i Norad-støttede Grameen Phone Det er ingen tvil om at bistandsmidler her har vært til god nytte for å holde Telenors risiko lavest mulig.

I FORBINDELSE med fredsprisutdelingen vakte Muhammad Yunus oppsikt ved å kritisere partner Telenor for å ta ut fortjeneste på over 367 millioner kroner fra Grameen Phone i fjor. Yunus mener dette er penger som gjennom reinvesteringer lokalt kunne kommet de fattigste til gode. Han mener også at Telenor bryter en intensjonsavtale om å overlate eierandeler til de fattige kvinnene som er brukere av Grameen Bank. Visjonen er å omdanne selskapet til et foretningsforetak bygd på sosialetiske prinsipper. Telenor står i dag i veien for denne visjonen.

For meg ser det ut som om Norge har sviktet sitt bistandsansvar. Det er jo ikke bare næringsutvikling i Sør vi skal drive med. Vi skal støtte nasjonsbygging!

REGJERINGEN legger til grunn at WTO regelverket ikke må ta fra fattige land styringsrett over virkemidler som har vært viktig for å utvikle vårt eget samfunn til et velferdssamfunn. Gjennom GATS-avtalen i WTO stilte Norge, ved regjeringen Bondevik krav om liberalisering av teletjenester for bl.a. å muliggjøre større eierandeler for Telenor.

Regjeringen trakk for ett år siden tilbake liberaliseringskravene til Bangladesh, men lignende krav er opprettholdt i flere andre land som f.eks. Thailand og Malaysia. Telekommunikasjon regnes fremdeles som en offensiv norsk interesse. Samtidig satser Norad fremdeles tungt i denne sektoren.

Jeg lurer på hvordan det skal gå på energisektoren når Norge nå skal satse stort med bistandsmidler også på denne sektor. Skal vi bistå med regler for kompetanseoverføring, strenge konsesjonsregler og hjemfall eller får vi en ny Telenor-sak, der det vi lærer bort er den råe kapitalismes sannheter? Skal oljen i Afrika og Latin-Amerika bidra til utvikling i de regionene og reinvesteres når vi lykkes, eller skal vi ta ut fortjeneste sjøl?

RETT FØR JUL startet WTO forhandlingene om innlandsreguleringer i GATS opp på nytt. «Nå skal WTO tukte politikerne» sto det i en kronikk av Dag Endal fra FORUT i Dagbladet. Men det er stor uklarhet, og uenighet, om hva WTO skal regulere.

Jeg merket meg Yunus sin observasjon i sin fredspristale: «Kapitalismen fokuserer på det frie markedet. Det hevdes at jo friere markedet er, desto bedre vil kapitalismen gi svar på spørsmålene om hva, hvordan og for hvem. Det hevdes også at individets søken etter personlig vinning vil gi et optimalt kollektivt resultat. Jeg går inn for å styrke friheten i markedet. Men samtidig er jeg veldig misfornøyd med de begrepsmessige begrensningene som markedsaktørene pålegges. Dette springer ut av ideen om at næringsdrivende er endimensjonale mennesker, som bare har ett formål med sin forretningsvirksomhet, nemlig profittmaksimering. En slik fortolkning av kapitalismen isolerer de næringsdrivende fra de politiske, emosjonelle, sosiale, åndelige og miljømessige dimensjonene i livet. Dette ble kanskje innført som en fornuftig forenkling, men det fjernet det som er selve essensen i menneskenes liv».

VI BØR LYTTE til fredsprisvinneren. Det var og er den kunnskapen som bygde Norge til et velferdssamfunn. Telenor bør selge seg ut og overlate selskapet til brukerne. Avkastningen som den norske stat har fått som eier bør tilbakeføres til samfunnet som skapte verdiene.

Det er helt sikkert ugjorte oppgaver i Bangladesh som kan bygge på erfaringer med Grameen-prosjektene. La overskuddet komme brukerne i Bangladesh til gode. Det kan gi en fredligere verden. Det var vel poenget med at Yunus fikk Nobels fredspris.

Til slutt, regjeringas «koherensutvalg» er nå etablert. Det skal se på sammenhengene mellom de ulike delene av norsk utenrikspolitikk. Den ene hånda må vite hva den andre gjør. Jeg håper at utenriks- og utviklingsministeren vil bidra til at GATS-forhandlingene i WTO kan stimulere, ikke hindre, den nasjons- og demokratibygginga som regjeringsærklæringa sier vi skal støtte via bistanden. Det blir en lakmustest på om det følger handling med ordene.