Byggebransje i problemer

Oslos «eneste» norske murer vedder ei kasse øl på at det ikke finnes norske fagarbeidere i landet om fem år. Jeg håper han taper.

Meninger

I gårsdagens Dagbladet uttrykker Eirik Kornmo sterk uro og bekymring for utviklingen i byggebransjen. I fagbevegelsen er vi mange som i lang tid har delt hans bekymring. Vi skiller nok likevel lag når det kommer til hva botemidlene kan være: Jeg deler i alle fall ikke hans ønske om å etablere et nytt politisk parti, som skal ha det som sin eneste oppgave å stenge grensene. Kornmo hevder at LO «har gått i dvale» i dette spørsmålet. Også der er jeg uenig med ham. Om det er noen som har forsøkt å gjøre noe med de problemene han tar opp, er det jo nettopp fagbevegelsen - ofte til høylytt motstand fra høyrepartiene, Civita og krefter på arbeidsgiversiden. Fagbevegelsen har brukt store ressurser på å bekjempe utviklingen av et A- og B-lag i arbeidsmarkedet, og fremmet krav om en rekke tiltak som den rødgrønne regjeringen har gjennomført. Fafo har evaluert disse tiltakene, og konkludert med at situasjonen sannsynligvis ville vært langt verre uten dem. Like fullt har vi måttet erkjenne at dette er en evighetskamp, så lenge vi ikke velger å reise en mur rundt Norge. 

For det første fordi omfanget av nye og sårbare grupper som ankommer det norske arbeidsmarkedet er enormt. For det andre fordi det er en del krefter som har motarbeidet den dugnaden det burde vært å sikre alle i Norge et anstendig arbeidsliv. Høyre og Frp har for eksempel stemt imot alle de viktigste tiltakene mot sosial dumping. Frp kaller alt annet enn grov utbytting «sunn konkurranse», mens Civita snakker om «sosial jumping» fordi selv underbetalte polakker tjener bedre i Norge enn de ville gjort i Polen. Særlig fortvilende har det vært å se hvilken rolle NHO sentralt har inntatt i dette spørsmålet - en fortvilelse jeg vet deles av mange små og store arbeidsgivere i byggenæringen. Selv er jeg utdannet maler, og har på nært hold sett hvordan en del arbeidsgivere dessverre også bærer en del av ansvaret for at det er blitt som det er blitt. Det har for eksempel ikke vært uvanlig at malermestre har solgt videre oppdrag til useriøse aktører. Etter hvert skjedde det uunngåelige, at kundene lot være å gå via det fordyrende mellomleddet malermesteren hadde redusert seg selv til. I stedet for å ansette folk, investere i arbeidskraften og sikre arbeidsinnvandrere muligheten til å tilegne seg arbeidskultur og språk, har altfor mange hatt et «bruk-og-kast»-forhold til østeuropeerne. Det bekrefter også Eirik Kornmo, når han i Dagbladet sier at «denne bransjen er så hard og rå at jeg kunne ha tatt en jobb for 5000 kroner og gitt den til noen for 1000 kroner. Den typen handler er helt vanlige».

Den samme tendensen finner vi igjen i en noe annen variant hos mange av de store entreprenørene. Oslo Bygningsarbeiderforening og rørleggernes fagforening har dokumentert at det både i 2011 og 2012 var flere innleide arbeidere enn faste ansatte på de største byggeplassene i hovedstadsområdet. Å bruke bemanningsselskaper på denne måten er ikke noe entreprenørene gjør for å ta unna produksjonstopper, men det er blitt en permanent ordning for å holde seg med billig, østeuropeisk arbeidskraft. Fafo har dokumentert at selv etter tre års botid har mindre enn én av fire polakker fått fast jobb i et norsk firma. Dette er arbeidere som har måttet sette livet på vent, som verken får banklån eller vet hva morgendagen vil bringe. Mange av dem brødfør to husholdninger, sin egen her til lands og familien i hjemlandet. Andre har slått røtter her, eller forsøker i alle fall å gjøre det.

Utviklingen i byggebransjen har ikke bare negative konsekvenser for den enkelte arbeider, men også for bransjen som sådan. Lavproduktive strategier med omfattende bruk av innleie og underentrepriser i mange ledd har hemmet produktiviteten, innovasjonen og evnen til planlegging, og svekket kvaliteten og langsiktigheten ved investeringene. Det har også gjort det vanskeligere å sikre framtidig kompetanse til næringen, både i form av produksjonsledelse og faglært arbeidskraft. Det blir ikke mange opplæringsbedrifter av bemanningsselskapenes organiserte løsarbeid, og mange av de vi tross alt utdanner, enten det er snakk om ingeniører eller fagarbeidere, trives så dårlig at de raskt finner seg annet å gjøre.

I tillegg til å undergrave tilliten i samfunnet, gir sosial dumping oss dårligere kvalitet på bygg og infrastruktur, økt press på velferdsytelser, unndragelse av skatteinntekter, og hemmet innovasjons- og omstillingsevnen i næringslivet. Den enkleste og mest effektive måten å bekjempe dette på, er ved å styrke det organiserte arbeidslivet, og skape rammebetingelser som fremmer produktivitet og kompetanse framfor kortsiktige lavkostgevinster. Én måte å gjøre dette på er ved å tvinge fram kortere og mer oversiktlige kontraktkjeder. Derfor er det avgjørende at det offentlige, i kraft av å være en stor og betydelig innkjøper, vektlegger kvalitet, erfaring og seriøsitet i sterkere grad enn de gjør i dag. Flere bør følge eksempelet til Statens vegvesen. De har satt et tak på maksimalt to underentreprenører, og krever dessuten at en viss andel av timeverkene skal utføres av egne ansatte. Dette er et krav LO vedtok på vårens kongress, og som regjeringen følger opp i handlingsplan tre mot sosial dumping.

For Fellesforbundet og resten av LO-familien er det avgjørende at vi klarer å sikre flere faste ansettelser, og at de som kommer hit for å jobbe løftes inn i den norske arbeidslivsmodellen. Bare sånn kan vi skape en byggebransje som er i stand til å utdanne nye generasjoner fagarbeidere, og som er attraktiv nok til at barna våre ønsker å jobbe der. Derfor ser vi det også som avgjørende at vi til høsten får en regjering som tar problemene på alvor, og som skjønner at stadig nye tiltak er nødvendig fordi de useriøse raskt tilpasser seg.

«Jeg vedder en kasse murerøl på at det om fem år ikke er noen norske fagarbeidere igjen», skriver Kornmo i et innlegg i Aftenposten. Om de rødgrønnes handlingskraft erstattes av Høyres og Frp's passive og problematiserende ikke-politikk, er jeg redd Kornmo kommer til å vinne den kassa med murerøl han vedder. Jeg håper han taper - og at vi sammen klarer å snu utviklingen i byggebransjen, så den igjen blir en bransje man kan være stolt og glad av å jobbe i!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.