Byggerskrivestuer - og nye romaner

Mange påskesekker inneholder garantert bøker av forfatterne Unni Lindell, Kim Småge og Anne Holt. Selv er krimdamene opptatt av langt mer enn påskekrim.

Mens vi andre lar oss hufse lenger opp i sofakroken eller hytteveggen av Anne Holts Hanne Wilhelmsen, Kim Småges Anne-kin Halvorsen og Unni Lindells Cato Isaksen, har forfatterne sin oppmerksomhet rettet langt videre enn mot sine egenskapte krimhelter.

- Akkurat nå pusser jeg opp en leilighet vi har kjøpt i nabolaget. Den skal bli min skrivestue, og jeg koser meg med maling, gulvlegging og drapsgåter. Har en påbegynt Hanne Wilhelmsen i PC-en, og det er den jeg grunner på i den halvparten av hjernen som ikke beskjeftiger seg med om furuplank kan legges flytende på nålefilt. For å være ærlig, er jeg mer opptatt av furuplanken enn av Hanne. Men hun kommer. Høsten 2003, tenker jeg, sier Anne Holt til Dagbladet.

Skrivestuene må være et viktig sted for krimforfatterne. Også Kim Småge er i aktiv byggefase.

- Jeg sparkler og maler. Vi bygger ut skrivestedet vårt. Skriving er det ikke så greit med for tida, jeg har musesyke, sier Småge.

Krim gir trygghet

Unni Lindell har det annerledes. Da vi spør hva hun driver med, kommer det et stønn.

- Jeg skal levere en stor kriminalroman om få dager. Satt lenge oppe og jobbet i natt. Dette blir Cato Isaksen-bok nummer fire, og den heter «Nattsøsteren». Jeg håper den kommer ut til høsten. Innspurten blir alltid mye mer heavy enn man tror. Det er veldig mye jobb, for det skal jo forhåpentligvis bli veldig bra. Når du tror du er ferdig, viser det seg stadig at det er mer igjen å gjøre.

- Hvorfor er krimbøker så populære?

- Det har noe med den tida vi lever i å gjøre. Man leser krim på samme måte som man leser aviser. Når det er noe ekstra fælt på forsida, kjøper folk aviser. Det å lese om fryktelige ting gir oss en slags trygghet. Rett og slett fordi det ikke gjelder oss. Krimlitteraturen utfordrer intellektet, og den holder en høy standard. Jeg tror det er en kombinasjon av dette som gjør at folk liker å lese krim, sier Lindell.

Holt mener kriminalromanen er blitt den viktigste ivaretakeren av den gammeldagse, episke fortellingen.

- I trygge, formelaktige og lett tilgjengelige former beskjeftiger den seg med de store spørsmålene, som liv og død, skyld og soning, hevn og tilgivelse. Det vil folk ha, rett og slett.

Lukt og smak

Kim Småge sammenlikner kriminallitteraturen med et puslespill.

- Du får bitene på plass. Det skapes kosmos av kaos. De slemme blir straffet. Det har noe med rettferdighetssansen til folk å gjøre. Men krim er også et speilbilde av samfunnet. Samfunn, makt, avmakt og vold tas opp. I tillegg til den gode fortellingen som ligger i bånn, kommer det ytre drivet. Krim er ikke B-litteratur lenger, de skjønnlitterære kriteriene er tatt med inn i kriminallitteraturen de seinere åra.

- Er det forskjell på dame- og mannekrim?

- Jeg har sittet i juryer hvor krimmanus ble sendt inn anonymt, men jeg kunne se hvilke som var skrevet av menn og hvilke som var skrevet av kvinner. Kvinner bruker mer lukt- og smakvokabular. Men, jeg liker ikke å si at det er forskjell. Likevel; det virker som om kvinner er mer opptatt av psyken hos gjerningsmannen, sier Småge.

Holt er ikke helt enig.

- Nei, ikke egentlig. Visse pussige skruer av hankjønn skal ha det til at vi damene kaster bort tid på miljø- og levnetbeskrivelser. De hevder at kvinner skriver krim som egentlig er såpeoperaer i bokform. De har rett i at god seriekrim også inneholder et element av såpeopera, de tar feil når de tror dette er spesifikt kvinnelig. Henning Mankell beviser poenget mitt.

Levende krimhelt

Lindell mener det var større forskjell før, f.eks. ti år tilbake i tid. Da skrev gutta tøffere.

- Men hvis du ser på Mankell nå, skriver han kvinnelig, og da mener jeg det positivt. Jeg tror menn og kvinner skriver forskjellig. Kvinnene har et Rødhette-ståsted. Vi er mer opplært til at vi må passe oss. Den biten har ikke gutta på samme måten. Men jeg mener ikke at jenter skriver bedre. Bare at det er en liten distanse mellom utgangspunkt og ståsted.

Hvem er din krimhelt?

- Akkurat nå er det Cato Isaksen, men det er bare fordi jeg er i innspurten av en ny roman og dermed sitter med ham på fanget døgnet rundt, sier Lindell.

Småge har ingen krimhelt, men synes påskens tv-krimhelt, Poirot, er ganske elegant. Holt på sin side lar seg imponere like mye av forfatterne som deres hovedpersoner.

- Jeg har ingen krimhelter. Den beste kriminalromanen jeg har lest de siste ti åra heter «Mystic River» og er skrevet av en amerikaner ved navn Dennis Lehane. I den boka er ingen egentlig helter. Den er ennå ikke oversatt til norsk, men finnes i de store bokhandlerne. Av nordiske krimforfattere rager én høyt over alle oss andre: Karin Fossum. Jeg setter også stor pris på Unni Lindells Cato Isaksen, som jeg synes er levende, ekte og godt skildret, sier Holt.

ANNE HOLT anbefaler:

(Holt ville helst anbefale tjue!)

1. Dennis Lehane: «Mystic River». (Skjebnedrama fra fattig forstadsmiljø i Boston.)

2. Karin Fossum: «Elskede Poona». (Egentlig ikke en krim, men du godeste himmel for en kjærlighetsroman!)

3. Jonathan Lethem: «Motherless Brooklyn». (En hylende morsom, original røverroman fra New Yorks forskrudde underverden.)

4. J.K. Rowling: «Harry Potter I- IV». (En smule main-stream, ja vel... HP-serien er først og fremst kriminallitteratur. Se f.eks. hvordan Rowling legger ut spor i de første bøkene som hun elegant plukker opp seinere! Jeg sier bare WHAAO! Gleder meg til femmer'n!)

5. Kim Småge: «En kjernesunn død». (Snedig plott, god krim, super protagonist. Dersom Kim hadde skrevet streitere bokmål, ville hun vært salgsmessig helt på høyden med Karin, Unni og meg. Livet er urettferdig.)

KIM SMÅGE anbefaler:

1. Helen Zahavi: «Blodig helg». (Handler om en kvinne som sier nok er nok, går ut i natta, og så skjer ting.)

2. Arthur Omre: «Smuglere». (Den er bare et must. En klassiker.)

3. Nils Nordberg: «Farlige damer». (Flott. Noveller av kvinnelige forfattere fra hele verden.)

4. Thorolf Elster: «Historien om Gottlob». (Drivende god. Jeg ble oppmerksom på den da den gikk som radioteater.)

5. Karin Fossum: «Elskede Poona». (Boka sprenger sjangeren. Her er det ikke noe korsett. Jeg venter på nummer to i en trilogi, for å si det sånn.)

UNNI LINDELL anbefaler:

1. Kerstin Ekman: «Hendelser ved vann»

2. David Guterson: «Sneen på sedertrærne»

3. Anne Holt: «Det som er mitt»

4. Val McDermid: «Retterstedet»

5. Karin Fossum: «Djevelen holder lyset»

<B> MORER SEG SAMMEN:</B> Hyggestund blant krimdamene Anne Holt (f.v.), Kim Småge og Unni Lindell.